Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigmund Freuds psykoanalyse.
vi i almindelighet kaller selvopholdelsesdrift, og seksual
driftene.
I vår tid vil neppe noget fornuftig menneske påstå at
seksualdriftene plutselig opstår med puberteten. De seksuelle
instinkter har sin utviklingshistorie såvel som menneskets
øvrige sjelsegenskaper, og Freud har påvist dem allerede i
spebarnsalderen, hvor de ytrer sig fortrinsvis som lyst ved be
røring av de erogene soner, men også lyst til å gripe og ta i
besiddelse, lyst til å se, lyst til å vise sig frem. (En utpreget
skuelyst kan siden ombytte det oprindelige seksualobjekt med
et eller annet objekt for videnskapelig forskning og samtidig
overføre en del av seksualdriftens energi til denne nye in
teresse. Dette er et almindelig eksempel på, hvad man kaller
sublimering. Lysten til å vise sig frem kan, hvor den er pre
dominerende, føre til ekshibisjonisme, men ved mer eller mindre
vellykket og fullstendig sublimering kan den også stimulere
til idrettsprestasjoner, til forskjellige heltebedrifter og til skue
spillkunst.)
Barnets første seksualobjekt er morsbrystet Siden lærer
det sig til å sutte på fingrene, ikke uten grunn, det må åpen
bart medføre en tilfredsstillelse, som er uavhengig av mat
lysten, en primær organlyst. Lenge varer det heller ikke, før
det opdager andre erogene soner på kroppen. Men de for
skjellige partialdrifter består nogenlunde uavhengig av hver
andre, før de organiserer sig under genitalienes primat.
Barnet gjennemgår et narcistisk stadium, hvor seksual
objektet er dets egen kropp, et incestuøst stadium, hvor søn
nens libido retter sig mot moren, datterens mot faren (Ødi
puskomplekset), i almindelighet også et biseksuelt stadium.
Når barnet fremviser denne «polymorfe perversitet», er
dette ikke oprørende; det er en biologisk nødvendighet. Det
voksne menneskes normale seksualitet er betinget av at krop
pen er voksen. Barnets «perversitet» er normal, sund og
naturlig. Perversiteten hos den voksne er infantil seksualitet
I løpet av vår utvikling har vi, ikke uten adskillig over
vinnelse og heller ikke uten tvang, måttet gi avkall på tilfreds
stillelsen av de lyster som svarer til den infantile seksualkon
stitusjon. Denne utvikling foregår ikke alltid uten hemninger.
Det hender at libido «fikseres» til et eller annet av barnets
seksualobjekter. En sådan fiksering kan, seiv om den midler-
609
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
