Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arnulf Øverland: Sigmund Freuds psykoanalyse - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arnulf Øverland.
tidig overvinnes, lett gi adgang til et tilbakefall, en «regres
sion», dersom der stilles for store vanskeligheter iveien for den
fri utfoldelse av et normalt seksualliv.
Tre ting kan da skje: 1. Man skyver tilside de hemnin
ger, de moralske forbud, alle de betenkeligheter som henger
sammen med ens selvaktelse, alt det som stiller sig iveien for
realiseringen av de infantile tilbøieligheter og hengir sig til
den art av perversitet, som man gjennem libidofiksering er
disponert for. 2. De moralske og de estetiske betenkeligheter,
alle de krefter som er knyttet til ens jeg-ideal seirer, og de
infantile lyster blir bevisst forkastet. Dette fører til fortsatt
normal utvikling. 3. De suggestive moralforbud, som op
dragelse og livsmiljø har medført, trer i virksomhet før de
perverse tilbøieligheter når frem til bevissthet. En censur
instans «fortrenger» dem, holder dem nede i det übevisste,
men kan ikke berøve dem deres kraft. Der vil stadig bestå
en spenningstilstand mellem übevisste krefter og den moral
ske censur, som ikke vil vite av, ikke vil se, hvad det er som
rører sig under bevissthetens terskel.
Av denne strid mellem seksualdriftene og jeg-driftene,
som leverer kraft til opbygningen av våre idealer, opstår de
nevrotiske lidelser. Hvor de ikke er av alvorligere karakter,
gir de sig ikke tydelig tilkjenne i våken tilstand, undtagen
f. eks. i en rastløs dovenskap, som tyder på at de sjelelige
krefter er engagert i innbyrdes strid. Men under søvnen, da
der ikke finner nogen motorisk virksomhet sted og man som
bekjent ikke synder, er censuren til en viss grad slappet, de
stridende krefter inngår et kompromiss, og disse kompromiss
dannelser er drømmen.
De latente tanker får ikke lov tii å fremtre utilhyllet.
De søker sig da billedlige uttrykk av hvilketsomhelst fore
liggende materiale, som kan brukes på tvetydig vis. Tilfel
dige erindringsbrokker av uskyldig utseende blir bærere av
lumske baktanker. Der foregår ved bevissthetsterskelen et
fryktelig og korrupt hykleri, djevelen ifører sig fikenblad og
englefjær og får lov til å passere.
Når drømmetankene fremtrer i dette uklare billed
sprog kan det også tenkes åha en annen grunn. Mange av
de gjenvakte infantile tilbøieligheter stammer kanskje fra en
tid. da barnet ennu ikke kunde tale, da det overhodet ikke
610
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
