Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mikkel Sveinhaug: Klassekampen over storbygdene - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klassekampene over storbygdene.
Der blev kjørt korn og mjøl på fremtur, og hjemover igjen
var det sild og salt og for det meste jernvarer, som utgjorde
hovedmassen i transportene. I de syv vintrene, Even var
tjenestegutt, var han stadig med på ferdesturene, og de gikk
alltid til Sverige. De svalt mindre på disse turene, enn de
frøs. I retur hadde de nemlig med jern til en bedaget og
stillferdig gubbe hjemme i Ringsaker som het Anders Kindli
hagen, og som engang reddet bolaget derinne i svenskebyen
ved å spytte i bøssen med en tretten, fjorten tusen daler.
Og dette var en begivenhet, som svenskene derinne ikke
glemte. Der vanket traktering til disse kjørekarene hans Anders
over en lav sko og langt op på leggen. Men jammen var
det nogen kalde turer somme gånger, fortalte Even. Især
kunde snoen være hard og kvass nede efter Klaraelven.
Den seigeste onn ifrå vår til høst var slåttonnen. Det
var alltid husmennene, som utførte det meste av slåttonn
arbeidet. Slåmaskinene holdt sitt inntog her i landet i be
gynnelsen av syttiårene, men før den tiden var det ljåen, som
førte ordet ute i vollene. Og hvis en vilde regnes for å være
en durabel slåttekar, så var det mælingen om dagen som var
laget. Med en mæling forståes fire høimål, og et høimål er
omkring en åttendepart større enn et almindelig hedmarkisk
mål. Ofte hendte det også at husmennene fikk akkord på
slåttearbeidet, og da kan du forlate dig på at de hang i, de
fleste av dem. Arbeidsdagen kunde nok bli på både fjorten
og seksten timer, når et slikt akkordarbeide først var kommet
i sving.
Det var også husfolket, som greide med det meste av
skåronnarbeidet. Men her var det kjerringene som stod den
hardeste dysten. De skar med skyru. Eller mannen hadde
tatt på sig akkord her også, slik at han gikk og meiet ned
kornet med ljåen sin, og så gikk da kjerring og unger efter
med sine river og bandt. Det var disse samme kjerringer og
unger, som blev ved det meste av potetgravningen også.
Den slitne og arbeidsslitne husmannen hadde liten lyst på å
stå og hakke i jorden med et potetgrev han fikk da gjerne
vondt i ryggen. Nei, da var familiens øvrige medlemmer
mere rappe og lentuge. Lajet for et enkelt voksent menneske
for potetgravning var et almindelig hedmarkisk mål på fire
dager. Og på de eiendommer, der eierne var kommet i tur
629
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
