Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ragnar Vogt: Sjelesorg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ragnar Vogt.
blotter, fremkaller minnene om andres. Endog på det høi
este plan når vårt bedre jeg: de indre censorer, samvittig
heten anfaller oss • vil forsvaret arte sig som t i 1 d e k n i n g
av våre egne innerste brøst (kanskje med prisgivelse av rela
tive overflate-feil). Og kontraangrepet munner ut i tilskyn
nelser til å depreciere, forringe vekten av censorenes forma
ninger og bebreidrelser, til søken efter blottelser hos disse
tuktemestere, uedle motiver eller annen uedel tilgitt. Endog
samvittigheten kan på den vis reduseres til «rester av barn
lighet», overtro, sykelighet i sjelen o. s. v.
Sådan er også den primære, naturlige stemning overfor en
skriftefar. Det ekte fullt opriktige skrifte er derfor kan hende
et aldri realisert ideal. Tildekningen, maskeringen er uover
vinnelig man innrømmer kanskje meget for sig seiv, kun
ikke sine grunn-feil: jeg har nok mange mangler, men gud
skjelov denne har jeg ikke !
Dog kan alt vendes om, hvis sel ve ka m p-forh oldet
ophører. Blir fienden min kampfelle like overfor en felles
motpart inntar jeg samme holdning til ham som til mig
seiv. Jeg bemerker ikke mere hans feil eller blottelser, husker
dem ikke, samtidig som mitt blikk åpner sig for hans for
trin. Tenk på de norske politiske partier i 1905.
Likedan hvis den øverste censor, samvittigheten, blir
«felle», istedenfor «anklager». Det skjer, når en større
kjærlighet eller interesse vekkes, når samvittigheten og jeget
siutter sig sammen og med forenede krefter angriper det, som
står denne kjærlighet imot og stenger for dens virkeliggjørelse.
Et sådant forvandlet eller foredlet jeg retter kampen mot det
lavere jeg-underlag og avdekker, blotter det i hele dets
usselhet. Dette er iallfall en mulig sjelelig prosess.
Utvikling i den retning er resultat av kjærlighetens ut
videlse: når større sjeler optas i vår egen i forenklet tale
for å bruke kristendommens uttrykksmåte, dersom Kristus,
lever i oss. Det hat som da blir tilbake, rettes mot det min
dreverdige i vår egen natur et hat av helt annen sort enn
den primitive ødeleggelseslyst.
Man kan også fremstille det sådan. All sjelsvirksomhet
er kamp, for å verne hvad man elsker og ødelegge, bryte ned
hvad man hater. Elsker man sig seiv legemlig i fysisk
kamp f. eks. sitt eget legeme verner, beskytler man dette,
124
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
