Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ormen lange og målormen.
Nordmann var han av reneste vann og av veldige heste
krefter. La oss huske det, når målmennene krummer under
leppen av forakt og spytter opkomling efter oss, det går an
å være norsk med mere enn munnen.
Bjørnson var norsk med hele kroppen, med syn og sinn!
Men han kunde ikke nøie sig med å ha utsikten snevret
inn av den trange gluggen som målmennene stadig stikker
hodet i n n av, når de føler lyst til å se.
«Er språk ihopsett av anna enn bokstavar og —
skrev en god måldikter for nogen år siden. Der er ingen
grunn til å hale ham frem til spott og spe, og spørsmålet kom
også innefra en blodtåke av raseri. Det gjaldt Hamsuns :
«Sproget i fare». Jeg skal heller ikke opholde mig ved at det
blev rettet til Knut Hamsun.
Men er det ikke det spørsmålet som uvilkårlig steiler i
oss, når vi hører målmennene preke : Er ikke sproget noget
annet enn bokstaver og ord? Er sproget noget som er satt
ihop. Er ikke sproget noget som er?
Bjørnson talte engang i en annen sammenheng om det
å få plass i sproget. Der kommer sjelden en tilfeldig ytring fra
en så hel mann, og dette var heller ikke en tilfeldig ytring.
Han vilde ha plass i sproget, til hvad? Jo, til hele Norge.
Han gjorde undertiden hele Norge identisk med sig seiv.
Men nu, etterpå, kan vi jo også gi ham en viss rett i det.
Det skjemmer ikke oss!
Plass i sproget ! Ja, hvad var vel hele sprogstriden verd,
hvis den bare var en strid om bokstaver og ord ! Nei, sproget
skal rumme vår indre og vår ytre verden. Det skal rumme
alt det av den ytre verden som ikke kan fastholdes av tall,
av mål og vekt. Det skal rumme alt av den indre verden
som undflyr ethvert skjema, alt det som sproget gir den fjern
het som gjør, at vi kan se det og høre det og den nærhet, at
vi kan kjenne det som vårt eget.
Bokstaver og ord ! Nei, for alt det som vil ha plass i
sproget står ordbøkene bare som ødslige lagerhus, fulle av
nyttig gods, men ikke til å bo i. Nei, sprog er rytme, skift
ningen i levende bølgelengder. Sproget er tingenes sang og
tonenes legeme. Sproget er for våre sanser den frihet som
lar syn og hørsel møtes og bli ett. Sproget er for tanken
en lov som ikke fordømmer friheten; men gir den en mening.
517
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
