Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43 Samtiden. 1930.
Jesus og jødedommen.
om til en appell til samvittigheten ; hvad det gjelder, er åta
det religiøse spørsmål på alvor, da kommer disse tilsyne
latende så ømtålige problemer i et annet lys.
Betegnende for den holdning Jesus inntok til jødedom
mens nasjonalreligiøse problem er altså to ting: Først at
han bedømmer forholdene rent religiøst, fra Gudsrikets syns
punkt. Dernæst og i forbindelse dermed at han har et übe
stikkelig klart blikk for det usanne og uholdbare i sin sam
tids politikk, enten det nu var Herodianere, sadduceere eller
fariseere han hadde å gjøre med. Hele ynkeligheten både
hos personer og i ståndpunkter gjennemskuet han med radi
kalerens klare og skarpe blikk. Men det gjorde ham ikke
til ironiker, undtagen i den avvergende replikk. Hans
mål var å vekke sitt folk til å ta imot Guds gave: Evange
liet om Gudsriket, om syndsforlatelse, barnekår og broder
kjærlighet; lyktes det, da skulde livet komme i et helt annet
plan, alt det pinlige som nu forgiftet sinnene, skulde da op
løses av sig seiv, og livet skulde gå frem i nye baner.
Vi kan efter dette vente å finne Jesus überørt også av
det folkehat som lå og ulmet mellem jøder, samaritaner
og hedninger, og rett som det var slo ut i lys lue. Et gam
melt nag bestod mellem jøder og samaritaner, som jo hadde
så meget til felles, og kanskje derfor kjente motsetningen så
meget bitrere. Striden om Gud skulde tilbedes i Jerusa
lem eller på Garisim førtes gjennem århundrer med en aldri
avtagende forbitrelse, og i tidens løp samlet det sig op så
meget vondt mellem de to folkegrupper at det lå som en
mare over deres samliv på den felles jordbunn. Som galileer
og ikke minst som nasaretaner hadde Jesus førstehands
kjennskap til denne stemning. Fra toppen av fjellknausen
sør om Nasaret ser en uten vanskelighet tvers over Jesreel
sletten til de høidedrag hvor det samaritanske område be
gynte. I Nasaret hadde man dem altså ikke mer enn et par
mil borte. Men det verste var at for å komme til Jerusalem
måtte galileerne legge veien gjennem Samaria, om de ikke
vilde ta den lange og besværlige omvei mot øst ned i Jordan-
649
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
