- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
179

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179 PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS



venter å finne noe der, og får lokket de andre med sig. Er de så
kommet et godt stykke unna, lar en sig sakke efter eller venner
igjen som for å slå et nytt slag, og mens de andre fortsetter, lusker
en tilbake for å gå in mot selen alene.

Nu spares det ikke på kullene lenger; i maskinen fyrer de alt
de orker. Fra tønna gir kapteinen med klokke-strengen signal efter
signal for å få mer fart. „Gi’a alt det hu tåler". Og kniper det
hardt, kan det bli hengt noen rister på sikkerhets-ventilene for å
drive damp-trykket op; takke til at de ikke skruer ventilene helt fast.

Og in igjennem går det. Det rammer mot flak og kosser, så
skuta krenger over, det dundrer og fosser av brotnende is, men unna
må det; nå kan en ikke være kjæl’n.

Ligger to flak for tett sammen, kiler en baugen in imellem; idet
det rammer, brotner svære stykker av kantene; så står det
bommende fast, men propellen sveiver runt, og langsomt siger de svære
tunge flakene fra hinannen, og skuta slipper imellem.

Slik går det videre, kvartmil efter kvartmil.

Oppe fra tønna kommer kommando-ropene slag i slag: „Hårdt
babord!" „Steady!" „Hardt styrbord!" „Ikke lavere!" „Støtta!"...
De to karene ved roret arbeider så svetten renner, og ratten snurrer
runt att og fram, mens skuta snor sig in gjennem og dundrer mot
flakene. Propellen sveiver runt og danner et blått, hvirvlende
kjølvann, som snart lukkes igjen av isen.

På dekket er det litt efter litt blit røre; folkene skjønner det må
være meget sel i sikte. De kommer op på bakken for å se på isen,
de får frem flå-knivene for å bryne dem godt, de er oppe og
rumsterer i båtene. Skytterne får frem riflene og pusser dem.

Imens sitter kapteinen oppe i tønnen, og fryder sit øie i
kikkerten med all selen, som ligger prikk i prikk på isen der forut, og
han legger sine planer og finner vei for skibet.

Så synger han ut: „Purr ut til fall!" Det lyder et hyl over hele
skuta, verst nede i folke-lugaren, hvor alle mann tørner ut og
trekker i fangst-klærne.

På byssa brases og kokes det for at karene kan få et godt mål
før de går i båtene.

Skytterne rusler atter til stuerten og får utlevert kasser med patroner.

Båt-styrerne, som har å sørge for provianten på båtene, er atter
hos stuerten og får båtkistene fylt med skibs-brød, rug-beskøiter,
og det dertil hørende flesk, og så skibs-øll på båt-kaggene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free