Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
PÅ JAGT EFTER KLAPMYTS
Så efter noen timers gange er en inne i selen. Er det ikke fare
for andre skuter i nærheten, blir helst kursen lagt slik at en kan
begynne å fange fra den ene ennen av sel-feltet.
Så endelig kommer det fra tønna: „Klar til fall!" Det kryr op
fra folke-lugaren, og alle man styrter til sine båter som henger i
davitene langs begge sider av skibet, båt-surringene blir kastet loss,
brød-kister, øll-kagger, patron-kasser, rifler og sel-hakker, blir tatt
ombord. Hver båt har med sig i fangsten en kiste med skibs-brød
og flesk, og så en god kagge med skibs-øll. Jeg tror det er sjelden
noen mat smakte så godt som disse harde rug-beskøitene med en
dugelig skive flesk på og en slurk av øll-kaggen til, der på Is-havet
når en var sliten efter å ha arbeidet stritt et døgn eller to i isen.
Så får skytterne på hver båt besked om i hvad retning han skal
ro, og endelig er det: „Lår vekk!", og båtene sprer sig utover i
fangst.
Fremdeles kan båtenes bevegelser ledes fra tønnen med signaler.
Hver båt har gjerne sin nokk, og blir det heist flagg unner den
nokken så betyr det at de signalene som gis gjeller den båten. Med
en vifte, en runn skive på et skaft, kan det f. eks. gis besked om i
hvad retning båten skal ro for å finne sel. Holles viften rett op
over hodet på mannen i tønnen skal båten ro ende ut, og holles den
mer eller mindre til venstre eller høire skal båten ro mer eller
mindre til babord eller styrbord osv., men heises det flagg på
mastetoppen skal båten komme tilbake til skibet, osv.
Første og ånnen pinsedag, 28. og 29. mai, var det usiktbart vær,
og vi hollt det kryssende nær iskanten, op mot en stiv kuling av
nord-nordøst.1
Det var blit råkallt igjen her nær isen, temperaturen hollt sig på
null. Ikke det en gjerne tenker sig i slutten av mai netop. Men
vannet var merkelig varmt så snart vi kom bare litt ut fra isen.
Søndag kl. 4 eftm. var vann-temperaturen 5,5° C. Det er åbenbart
vann fra den varme Irninger-strømmen, som kommer nordover vest
for Island, bøier runt og går vest og vest-sydvestover langs utsiden
av Polar-strømmen (se strøm-kartet kap. XVI).
Tirsdag 30. mai stilnet vinnen av, det klarnet utover
eftermiddagen, og ble varmere, over tre grader.
Langkikkerten pekte uavladelig inover isen deroppe fra tønna.
Var det noe å finne?
1 Her som overalt i denne bok er retningene retvisende.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
