- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
275

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

275

Jeg sprang op. Det havde sneet. Det hvide
dække laa over hele dalen, over hvert tag og hvert
træ. Himmelen var ren.

Snart stod jeg rustet til mirr fjeldfart.

„Ja idag’’, sa værtinden, „idag er der fint i
fjeldet, hvis I ikke tar fejl af vejen i sneen. Ja,
den, som har taalinodighed, siger jeg altid, han kan
vente sig til alt i verden, selv godvejr i Winkelbro.
Men en fører faar I ta med Jer." Og vendt til sin
mand; „Du, kanske Peter gjerne vil tjene den
førerlønnen ?’:

„Ja, la mig faa Peter", sa jeg; „han skal ikke
forsnakke sig paa vejen."

..Saa herren ved, at Peter ikke snakker? nej,
han holder sig stille, han, naar han ikke har felen
med sig."

Peter var den stumme, unge mand, som jeg
havde mødt udenfor kirkedøren for to dage siden.
Saa gik jeg da, vel forsynet med alt nødvendigt,
opover mod fjeldet, fulgt af skolemesteréns gudsøn.

Sneen var blød og glitrede i morgensolen. De
nedtrykte planter og blomster rettede sig snart op
igjen, og fuglene sang og hoppede i grenene og
rystede snefnug ned af træerne. Friskt og forynget
lyste græsset frem gjennem den rødmende sne, og
aaserne laa i stor klarhed. Paa en underfuld maade
syntes sommeren idag formælet med vinteren.

Vi gik forbi kirkegaardslunden. Peter tog
hatten af og bar den i haanden, saalænge til vi var
forbi det stille sted. Højt over de faa grave flettede
de gamle trær sine grene og kioner saa ind i
hinanden, at taget hvælvede sig som i en gothisk dom.
Vel laa sneens slør henover trætoppene, inen i skyggen
paa gravene grodde det friske græs og den bløde
mos, og opover dem ragede korsene, eller de lænede
sig mod træstammerne eller laa henstrakt over muldet.

14*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free