- Project Runeberg -  Swensk-Latinsk Ordbok / Förre delen. A—J /
933-934

(1875-1876) [MARC] Author: Christian Cavallin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - I - Inåtwänd ... - J

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Inåtwänd: intro versus, spectans: en
i. natur ingenium reconditum; in rerum
(abditarum) cogitatione, contemplatione
defixus.

Inöfwa: 1. ngn i ngt: exercere alqm
(in re); fingere, condocefacere alqm. —
2. i. ngt: discere alqd; exerceri (re).

Ironi: ironīa (εἰρωνεία; bella i., C. Brut.
293); ironia dissimulantiaque (C. de Or. II.
§ 270); dissimulatio (quum alia dicuntur
ac sentias, ibdm § 269; alia dicentis ac
significantis dissimulatio, ibdm § 203;
dissimulatio, quam Graeci εἰρωνείαν vocant,
C. Ac. II. 15); bitter i. acerba ironia. -niker:
simulator (Socrates fuit in omni oratione
s., quem εἴρωνα nominaverunt, C. de Off.
II. § 108; C. de Or. II. § 270). -nisk:
plenus dissimulationis; *ironicus; cum
dissimulatione facetus. -niskt: cum alqa l.
quadam dissimulatione.

Irra: errare (i eg. och oeg. men.); i.
omkring errare, vagari.

Irrbloss: ignis volaticus, erraticus.

Irreligiös: impius.

Irrfärd: error (diuturnus Ulixi, C. de
Off. I. § 113). -gång: error
(inextricabilis, irremeabilis Labyrinthi e.). -lära:
falsa doctrina; prava ratio. -lärare: qui
prava docet l. tradit. -wäg se Willowäg.

Iråkad: contractus (= ådragen - aes
alienum; morbus).

Is: glacies; frysa till is glacie, gelu
concrescere, durari; glaciari, conglaciari;
hård, hal is durata, firma, lubrica glacies;
kall som is gelidus; bryta isen (i oeg. men.)
viam aperire, ingredi; prima vestigia
ponere; incipere, initium facere; han bröt
isen och sade prior ille: - inquit -.

Isa: glaciare, perfrigefacere; blodet isas
sanguis coit gelida formidine (derigescit
sanguis); det isar i tänderne, i kroppen
dentes, corpus, venas penetrat horror,
frigus.

Isbelagd, -belupen: glacie inductus,
incrustatus; glacie astrictus; glaciali
(nivali) compede vinctus (Hor.). -flinga:
fragmen glaciei l. glaciale. -fri: glacie
liberatus, purgatus. -fågel: alcyon. -gata:
via glacie durata. -grå: canus; i. gubbe
extremae senectutis homo. -haf: mare
glaciale; Oceanus glacialis.

Isig: glacialis.

Iskall: gelidus; frigidus. -källare: cella
l. hypogeum glaciei reponendae aptum.

Iskänka: infundere.

Islossning: glaciei solutio, dissolutio.

Isop: hyssōpus.

Ispigg: stiria.

Istadig: restitans, (ferus, ferox,
indomitus equus; qui habenae reluctatur).

Istapp: stiria.

Ister: arvina; adeps. -buk: abdomen.

Iståndsätta se Stånd.

I synnerhet se Synnerhet.

I tu se Tu.

Itända: incendere; inflammare.

J

Ja: I. i swar återgifwes ja i allmänhet
1. medels upprepande af frågans verb l.
hufwudord, med l. utan tillägg af ett bekräftande
vero, sane, prorsus (motswarande sw. ja
wäl, ja wisst, ja wisserligen
):
propera. - Licet. - Omnian licet? Licet (Pt.
Rud. 1215 ff.; 1269 ff.); Scin tu nullum
commeatum huc hinc esse a nobis? -
Scio. - Quid? si nunc ea domist: si eam
facio, ut exire hinc videas domo, dignun
es verberibus multis? Dignus (Pt. Mil.
glor. 339 ff.); dasne aut manere animos
post mortem aut morte ipsa interire?
Do vero (C. Tusc. I. § 24). — 2. ensamt
med ett bekräftande ord, ss. etiam (C. pro
Mur. § 65); vero; ita; prorsus; certe;
admodum; immo vero (eg. nej, jo twärtom;
jfr II): (fuisti saepe, credo, quum
Athenis esses, in scholis philosophorum? Vero
ac libenter quidem, C. Tusc. II. § 26; est
miserum igitur, quia malum? Certe, ibdm
I. § 9; - ibdm § 13 ita plane; ibdm § 11
prorsus isto modo ja, alldeles så; isto
modo vero, ibdm IV. § 9; admodum, Pt. Rud.
840. — 3. särskilda förbindelser: a. ja så?
ain? - ain tu? - ain vero? - quid?; quid
ais?: (non sunt ejus generis, ut - digna
sint - tuis auribus). Ain tu?; istud
ipsum esse, quum fueris, miserrimum puto. -
Quid? miserius quam omnino nunquam
fuisse?, C. Tusc. I. § 12. 13; quid ais,
C. de Off. III. § 55; itan vero, C. de Leg.
Agr. II. 83. — b. ja men (med tonwigt på
men), ja wäl: age vero; age sane (quin
conscendimus equos? Age sane, omnes,
L. I. c. 57. — c. (i inkast) ja, men (med
tonwigt på ja): at, at enim (At memoria
minuitur, C. de Sen. I. § 21; At enim,
quum permagna praemia sunt, est causa
peccandi, C. de Off. III. § 79); atqui
(inkast jemte medgifwande: quid negotii est
ista convincere? - Atqui - ja wisst, men -
pleni sunt libri philosophorum contra ista
ipsa disserentium, C. Tusc. I. § 11). —
d. (anslutande sig till direkt eller indirekt
motiverande satser blir ja i latinet wanligen icke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jul 4 09:09:38 2016 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/swelatin/1/0469.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free