- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
930

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Valte ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Valte — Vandbælg.
930
Balte (t. watten, nten bare i «jlalte og
valte"), *fare med (o -. behandle); *stelle
med, gøre med, *rå(de) føre. Valtre
(vralte), *valtre. Jfr. Disponere.
ValuatioN, Evalu—, værdsættelse, især
landsstyringens fastsætt. av hvad uten
landske mynter skal gælde for innen dens
eget land, navnl. i dettes kasser.
Valuta (ital.), Valeur (fr.), værd (-et av
en »veksel«), værde, n., penge-værd,
pris ; sølv, rede penge (H. D.) ; (en
Mynts). jfr. Gehalt. Bank V. (en B—s
faste V."; se om dette ord), fast regne
el. mynt-enhet ( efter hvilken alle Beta
linger saavelsom alle Fra- og Tilskrivn.
i Banken finber Sted"), såsom mark
banko i Hamburg. 8., fast, fast pænge
størrelse? motsat V., foranderlig, be
vcrgelig, o : rørlig (stigende, fallende)
pengest. Mot 1 £ st. som fast val. ær
i Norge 4 3pd. med tillæg av flere el.
færre tz den foranderl. val. Jfr. 300 -#
hamb. banko (fast v.) mod omtr. 100 sp.
Valutaer, fremmede, veksler på utlan
det; utenlandske pænge-slag (-»sorter«).
V. modtagen, værdet, det pålydende
beløp, mottaget ; »værdien« m.
SMtttere, fcalttere, evaluere, værdsætte»
fastsætte ( ifcer 2Rfynter§") pris, værd.
Vammel (flau af Smag, for lidet pir
renbe), *æljen(e), *væskjen(e), æmmen(e)
(æmen, æm’, e) (jfr. våmen, *vimmer),
*klikten, *klien (Lm.) ; *valg (dv. *valg
smak); (iscrr om brafi 33anb), *ilen. V.
@mog *smere-smak(ee). Jfr. Flau, Vcem
melig, SmaglM, Vandsaltet, Usmagelig,
aSattttttelljeb, Vamle (brugeS baabe om
Person og Ting; om en vis ©mag og
om bet, som bcefrer den), jfr. SBcemmelfe
og Mkkelhed; Vcrmmes.
SJammelføb, *æm-søt(e).
Vampyr (stor Flaggermus, som suger Blod
af Sovende), blod-suger (Meyer); *flåar.
Jfr. Aagerkarl.
Vams ( sid Trpie"), vampe, m. (SV. * vampa),
kofte(u), f. Jfr. %Vj}k.
Van, *va’n ( kommen i Vane med"). Mk.
pleie van, o : »være van». Jfr. *pla van
a. Me pla van å gjære dæ«\ »Han fær
åt, 30’ han pla van a. Jfr. Vane og
Pleie.
Van-, *van’-, en ufrafliUelig spartifet, som
betegner en Mangel el. at ;noget er for
lidet". Vanfør, van-hælse, f., van-takke.
Ha’ vanhøjrt nåkot, o, o : ha’ hFrt noget
altfor sjelden". *Ha’ vanset, vankjænt
vankomet, vangjænget.
Vanart (ondt Anlceg), u-to, n. (f.), *u-kynde,
n. (»ok«-; sv. okynne); *synd, f., *van
art, f. ( fremmedt"). Jfr. Fordcervelse.
Vanartet, u- kyndt, *syndog; *ut
skjæmd.
Vand, vatn, n. Nogle Steder Paa øst
landet van’* ; ellers vatn (vat’n). Ferskt
V., *vatn, mots. sjø, m. fflløxlt, Wt>
agtigt (jernholdigt) V., lå, s., lå-vatn,
n. Gl. n. lå, Vcrdste. Mk. : lå-myr, f..
o: Myr med *lå; lå-hej, n., lå-gras, n.,
o: lå, gr. på en lå-myr. (Stillestaasnde,
urent V.), *daud-vatn. Band-, Vas’
(«Vats»-): °>°va3-suZl, m., -fløde, n., -tet.
Vande: (HM, lavt), se Vandstand; jfr.
Tid(e)vande. V.,0: r,SBæf, Vrsnd, hvoraf
man henter Band til feuåbtnq", vas
nøjte, n., v.-bo’l, n. 2)rtf V., vas-dryk’,
m. Dragt V., vas-færd (-forde, -fo’l),
f., vending (vatn), f. Gjennemblpdning
i V., vas-bløjte, f. 2eic iV
. (at Trce
blir lcenge liggende i V.), vas-læge(e), f.
Oversvommelfe af B. (pludselig Stigen
i Elven), vas-flåg(o), n. Faa V. Paa
fin Mglle, jfr. *få vilje-veret (-»vedret«)
sit. fittene fyldes med V., blive caabc,
løbt i V., vatnast, vaslast, vas-fljuge,
*vas-renne. Fore til V—s (lade faa
drikke), vatne(ar), brønne(y); dv. vatning,
f., brynning, f. £)}>fft)be V. (om islagt
Elv), *vatne. DOCtøfC med V., *va’s
bære(e). Tåge sig B. over Hovedet,
take seg vatn øver hovudet. Zvccttt V.
(bit gjennemtoaab), væsse (-te), e. Han
styr hverken Ild el. V., »han skyr
korkje vatn elder vserme» (mk. bokstav
rim).
ajttttbagttg (af ©mag), *vassen, *væskjen(e),
*vaslen. V. (om Melk), *glæ ; (SBcebffe),
se Vcrdste.
Vandalisme, van6ai3k ranet, v. vilmanzkap.
(*Vilmanskap, «Barbari").
Vandarve (efter Molb. : Veronica Becca
bunga), tykbladet veronika. Sørensen.
Om va(t)sarve i * se $uglegrce§ (Alsine
media el. Stellaria media).
Bandaare, ålle(o), f.; sæv(e), n., vas-å(de)r,
f. Jfr. sævje(e), pible, og sæven(e), fugttø.
Liden V. i Jorden, sike, n. Isl. siki.
Skotsk sike.
Vaudbeholdning (jfr. t. Wasserbehalter),
van-forra6, va3-l. ? va3-3amlin^? (vatn-,
van-3.), v25-^»Msie? Klald. nar Vand
gjemme, Vandholdning, Bandkiste, Vand
fang. Vaskiste i s I^^ „lukket Vand
rende". Ikr. Bassin.
Vandblegne, vas’-dlNmm(e), f. skr.
Vable.
Vandbord Paa Kanten af Band, lau3
-ii’p, f», var-dor6, n., *3kvNt’-lip, 1.,
6rX^el(e), m.
Vandbryn, 5e Vandstade.
Vandbcrkken, ge Bcekken 03 Kum(me).
Vandbcrlg omkring en Kalv i Fosterleiet,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:05:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0972.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free