- Project Runeberg -  Adam Bede /
11

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første bok - II. Opbyggelsesmøtet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LP

Kapitel If.
Opbyggelsesmøtet.

Der var ualmindelig livlig i den lille handelsby
Hayslope, saadan omkring tré kvarter til syv den aften.
Det saa ut som om alle beboerne helt fra «Donnithornes
Vaaben» til kirkegaardsporten var kommen ruslende ut,
og det var tydelig at det var noget andet som trak dem,
end bare trangen til at være litt ute en sommeraften. Verts-
huset «Donnithornes Vaaben» stod like ved begyndelsen av
gaten, og den store grund som laa op til det, overtydet
den reisende om at han her kunde vente godt för til sin
hest, og dette kunde jo nok opveie at skiltet var saa
grundig avvasket av veir og vind, at det aldeles ingen
oplysninger magtet at gi om den gamle familie Donni-
thornes adelige vaabenmerke. Mr. Casson, verten, stod
netop i sin dør med hænderne i lommerne og balanserte
paa hæl og taa, mens han saa bort over et aapent jorde
med et lønnetræ i midten. Hit visste han at de agtet
sig hen, alle de alvorlige mænd og kvinder som fra tid
til anden gik forbi. Aldrig har et ansigt set mere glat
og veltilfreds ut end dette verts-ansigt, som hovedsage-
lig bestod av et par runde røde kinder, idet næsens lille
forhøining og de knapt nok synlige øine neppe fortjener
at nævnes. Den eneste dæmper paa den straalende til-
fredshet var den meget store værdighet hvormed han
førte sig. Og den var jo naturlig nok hos ep mand
som hadde været butler hos «familien» i samfulde femten
aar, og som nu i sin høie stilling nødvendigvis maatte
komme meget i berørelse med folk som ikke var hans
jevnlike. Hvordan saa denne værdighet skulde forenes
med den nysgjerrighet som lokket ham ut paa jordet,
det var det problem han nu overveiet, men netop som
han til problemets løsning var kommet saa vidt som til
at trække hænderne ut av lommerne og stikke dem i
armhullerne — avlededes hans opmerksomhet fra Spørs-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free