- Project Runeberg -  Adam Bede /
37

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første bok - IV. Hjemmet og dets sorger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LESE Menn

er kommen sent i hendes liv. Hun er en altid bekymret,
mager, men kraftig gammel kone, ren som en sneklokke.
Det graa haar er strøket glat og ordentlig tilbake under
en skinnende hvit kappe med et sort baand om. Et
brungult tørklæ er sat i kryds over det brede bryst og
under dette ser De en slags nattrøie av blaarudet bom-
uldstøi med belte om livet og næsten knæsid, hvorfra
der atter er en temmelig god længde graat kjoleskjørt.
Ti Lisbeth er høi, og der er ogsaa i andre henseender
stor likhet mellem hende og hendes søn Adam. De
mørke øine er lidt matte nu — kanske fordi hun har
grædt saa meget — men de sterkt markerte øienbryn er
fremdeles sorte og tænderne sterke og hvite, og som hun
staar der og strikker flittig med de arbeidshærdede hæn-
der, har hun den samme kraftige, ranke holdning, som
naar hun bærer sit vandspand hjem paa hodet fra kil-
den. Mor og søn er av samme type, og der er den
samme intense arbeidsiver i dem begge, men det er ikke
fra hende Adam har sin velfyldte hjernekiste og sit ut-
tryk av storsindet intelligens.

Der er ofte noget ubeskrivelig trist ved familjelik-
bet. Naturen, den store tragedieforfatter, binder os
sammen ved muskler og ben og skiller os ved hjernens
finere væv; den blander sammen kjærlighet og motvilje
og binder os med hjertebaand til væsner, som hvert øie-
blik saarer vore inderste følelser.

Der stod en kjærlig, masende gammel mor og ventet
Adam.

«Klokken er over syv, Adam. Du skal nu altid
bli til det sidste barn er født. Men nu vil du vel ha
aftensmaten, vil du ikke det? Hvor er Seth? Nu er
han vel i opbyggelse igjen, kan jeg tænke.»

«Aa Seth skal du ikke være ræd for, mor. Men
hvor er far?» spurgte Adam hurtig og saa ind i et rum
tilvenstre, som gjorde tjeneste som verksted. «Har han
ikke gjort likkisten til Tholer? Der staar jo alt som
jeg gjorde det istand imorges.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free