- Project Runeberg -  Adam Bede /
87

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første bok - VII. Melkeboden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

eg AN
utsigter for mig, for alle de kjække unge farmere vil
nok sikre sig sine danse itide.»

Hetty smilte og rødmet, men før hun kunde svare
hug mrs. Poyser ind, forarget ved den blotte tanke om
at den unge squire kunde tænke paa at træ tilbake for
nogensomhelst av de ringere størrelser.

«Jeg maa sie, sir, De er altor elskværdig, at De
ofrer hende den mindste tanke. Jeg er sikker paa, at
naarsomhelst De behager at danse med hende er hun
stolt og taknemmelig, om hun saa skulde maatte sitte
stille hele resten av aftenen for det samme.»

«Nei, det vilde rigtignok være altfor grusomt like-
overfor alle de andre unge mænd, som kan danse. Men
nu lover De mig to danse, ikke sandt?» fortsatte kap-
teinen, fast bestemt paa at faa Hetty til at se paa sig
og tale til sig.

Hetty gjorde det yndigste lille kniks og tilkastet
ham et halvt sky, halvt koket blik, idet hun svarte:

«Jo tak, sir.»

«Og, mrs. Poyser, De maa naturligvis ta alle bør-
nene med Dem; Deres lille Totty saavelsom gutterne.
Jeg vil, at de allermindste børn paa godset skal komme,
— alle de, som blir kjække, unge folk, naar jeg er en
skaldet gammel fyr.»

«Aa, Deres velbaarenhet, det blir længe til,» utbrød
mrs. Poyser, fuldstændig overvældet av at den unge
squire kunde tale saa gemytlig om sig selv og samtidig
fornøiet ved tanken paa, hvor interessant hendes mand
vilde finde: hendes beretning om dette storartede utslag
av fornem spøkefuldhet. Kapteinen ansaaes for at være
«rigtig gemytlig» og var yndet over hele godset paa
grund av sin likefremhet. Hver eneste leilænding var
sikker paa, at alt vilde bli anderledes, naar han fik
tømmerne i hænderne.

«Men hvor er Totty idag?» utbrød han. «Jeg vilde
gjerne se Totty.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free