- Project Runeberg -  Adam Bede /
243

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første bok - XXI. Opbrudd til fødselsdagsgildet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 243 —

de hadde fuldt overblik over husets facade med sine let
Skraanende plæner og blomstersenger og til det smukke
stripete telt borte i hjørnet av den ene plæn, ret overfor
de to store telter, som laa paa hver sin side av den
slette, hvor lekene skulde foregaa. Selve huset vilde
ikke været andet end en meget enkel, firkantet bygning
fra dronning Annas tid, hvis det ikke hadde været for
levningerne av et gammelt abbedi, som det var bygget
sammen med. Denne herlige gamle levning stod litt
tilbake, under skyggen av høie bøketrær, men paa den
høiere, mere fremspringende nybygning skinnet solen nu
i al sin vælde. Alle gardiner var nede; man kunde trodd
at huset sov i denne varme middagstid, og Hetty blev
ganske trist av at se det. Arthur maatte være et eller
andet sted derinde sammen med «de fine», og han kunde
umulig vite at hun var kommet, og saa fik hun kanske
ikke se ham før — nei ikke før middagen, da de sa
han vilde komme op til dem og holde en tale.

Men Hetty tok feil i en del av sin slutning. Der
var ingen «fine», undtagen Irwines som vognen var blit
sendt efter tidlig, og Arthur befandt sig ikke inde bak
de nedrullede gardiner, men gik sammen med mr. Irwine
op og ned i de brede, stensatte klostergange, hvor de
lange borde var dækket for de mindre leilændinger og
de store forpagteres tjenere.

En vakker ung englænder var Arthur idag, i straa-
lende humør og straalende blaa snipkjole — den tids
høieste mode — og ingen slynge om armen. Og saa
aapen og ærlig. Ærlige folk har ogsaa sine hemmelig-
heter, men hemmeligheter efterlater ingen ingen linjer i
unge ansigter.

«Sandelig tror jeg smaa-borgerne har trukket det
længste straa,» utbrød han da de traadte ind i det kjø-
lige kloster. «Dette var en udmerket idé av Dem, Ir-
. wine, at vi skulde gjøre alt saa ordnet og hyggelig som
mulig og ikke tænke paa at ha andre end vore folk
idag; især da jeg kun har en begrænset sum at rutte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free