Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første bok - XXII. Middagen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ER
Herved kom Adam, som naturligvis var bænket langt
nede, direkte under mr. Cassons øie.
«Se, se, mr. Bede. De er av dem som stiger til-
veirs,» sa han. «De har aldrig spist blandt os før,
saavidt jeg husker.»
«Nei, mr. Casson,» svarte Adam og hans sterke
stemme kunde høres over hele bordet, «det har jeg ikke,
men det er kaptein Donnithorne som har git ordre til
det, og jeg haaber det ikke er nogen imot.»
«Nei, nei,» blev det ropt fra mange kanter. «Det
er bare gjildt. Hvem skulde ha noget imot det?»
Og Adam selv forsonet sig med at sitte i nærheten
av mr. Casson, fordi han herfra saa godt kunde se Hetty,
som sat ikke langt fra ham ved det andet bord. Men
Hetty hadde slet ikke lagt merke til ham endnu. Hun
var optat av Totty og ærgerlig, fordi barnet uavbrutt
vilde trække benene op under sig paa antik vis og saa-
ledes uophørlig bragte Hettys lyse kjole i fare. Ft par
gange tapte Hetty rent taalmodigheten, taarerne kom
hende i øinene og hun vendte sig uvillig til sin tante:
«Aa tante, kjære, kunde du ikke snakke til Totty.
Hun vil absolut trække benene op under sig, og min
kjole blir saa krøllet.»
«At det velsignede barnet da aldrig kan gjøre dig
tillags,» sa tanten. «Lad mig faa hende paa siden av
mig da. Jeg taaler hende godt »
Adam stirret paa Hetty og saa den sure mine og
de store øine fulde av taarer. Og Mary Burge saa det
ogsaa, og saa at Adam saa det. Og Mary var en god
pike, men hun så til sig selv, at hvis Hetty var heftig,
var det godt Adam fik se det itide. Og det var sandt,
at hvis Hetty hadde hat et almindelig ydre, vilde hun
ha set meget utækkelig ut i dette øieblik, og ingens
moralske dom om hende vilde bli det mindste vildledet.
Men nu var den lille furting rent bedaarende at se, og
den strenge Adam kunde ikke andet end more sig og
synes litt synd paa hende, aldeles den samme følelse han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>