- Project Runeberg -  Adam Bede /
302

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XXIX. Brevet avleveres

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 302 —

en følelse som dog nu ikke var andet end en blind drift,
ti hun var ute av stand til at beregne virkningen av
sine ord.

«Du har ingen ret til at si, jeg er glad i ham,»
hvisket hun heftig, rev nok et blad av træet og plukket
det istykker. Hun var saa vakker som hun stod der
blek og bevæget, med de mørke barneøine større end
ellers og pusten kort og skarp. Adam fik en forfærdelig
længsel efter at hjælpe hende.

«Men jeg maa allikevel tro det, Hetty,» sa han ømt,
«for jeg kan ikke tro, at du vilde la nogen mand kysse
dig, naar dere var alene, og gi dig en fin medaljong med
sit haar i og sætte stevnemøter med dig i lunden, hvis
du ikke var glad i ham. Jeg siger ikke. noget om dig,
for jeg vet at det er kommet saan litt efter litt, til du
tilsidst ikke har kunnet raa dig selv. Det er ham jeg
snakker om, at han har stjaalet din kjærlighet slik,
naar han visste han aldrig kunde gjøre det godt igjen.
Han har lekt med dig og gjort dig til sit leketøi, og
han bryr sig ikke om dig som han skulde og burde.»

«Jo, han gjør, det vet jeg bedre end du,» brast det
ut av Hetty. Alt var nu glemt, uten den vrede og
smerte Adams ord vakte.

«Nei, Hetty,» sa Adam, «hadde han brydd sig rigtig
om dig, vilde han aldrig ha opført sig saadan mot dig.
Han har selv sagt mig, at han intet mente med sine
kys og sine gaver, og han vilde ha mig til at tro, at du
tok det likesaa let. Men det visste jeg nok du ikke
gjorde. Jeg kan ikke tro andet, end at du har stolt
paa han vilde gifte sig med dig, endda han er squiren.
Og derfor er det, at jeg synes jeg maa snakke til dig,
Hetty — forat du ikke skal bedrage dig selv. Det har
aldrig saameget som kommet ham i tanke.»

«Hvor kan du vite det? Hvor vover du at si saa-
dant?» sa Hetty og stanset skjælvende.

Den frygtelige bestemthet hvormed Adam uttalte
sig, gjorde et forfærdelig indtryk paa hende. Hun hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0308.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free