- Project Runeberg -  Adam Bede /
362

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XXXVI. Reise i fortvilelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 362; —

tiltrods for hendes angst var det hende saa magtpaalig-
gende at forklare manden hvorfor hun var der, at hun
straks fandt ord.

«Jeg er gaat vild,» sa hun. «Jeg skal nordover,
og jeg er kommet bort fra veien, og mørket faldt paa.
Vil De vise mig veien til nærmeste landsby?»

Og hun reiste sig i det samme, rettet paa sin kyse
og grep sin kurv.

Manden saa paa hende med et tungt okseblik; der-
paa vendte han sig og gik henimot døren, og først da
han var kommet dit vendte han hodet halvt om:

«Veien til Norton kan jeg nok si dig, men hvorfor
har du ikke holdt dig til landeveien, du kan komme i
ulykke, hvis du ikke tar dig iagt,» sa han barskt.

«Ja, jeg skal ikke gjøre det mer, jeg skal holde
mig til veien, men vær saa inderlig snil at vise mig hvor
jeg skal gaa nu»

«Hvorfor holder du dig ikke der, hvor der er vei-
visere og folk du kan spørge?» sa han endnu mere
barskt. «Enhver vilde tro du var en landstrykerske,
saan ser du ut.» |

Hetty blev ræd for denne barske gamle mand, og
allerværst var det at han sa hun saa ut som en land-
strykerske. Hun mente hun vilde gi ham en sixpence,
naar han hadde vist hende veien, da vilde han ikke tro
hun var nogen landstrykerske. Men da han hadde pegt paa
retningen for hende vendte han sig uten farvel, og hun
maatte saa efter ham. «Mange tak. Jeg vilde gjerne
gi Dem sixpence for umaken.»

Han fæstet det tunge blik paa pengene.

«Jeg vil ikke ha noe av pengene dine. Du skulde
passe godt paa dem, ellers tar de dem nok fra dig, naar
du ræker omkring slik som du gjør.»

Med dette gik han, og Hetty begav sig paa vei.
En ny dag var begyndt, og hun maatte avsted. Det
nyttet ikke at tænke paa at drukne sig. Hun kunde
det ikke; i det mindste ikke saa længe hun hadde penge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0368.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free