- Project Runeberg -  Adam Bede /
442

(1910) [MARC] Author: George Eliot Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XLVI. I sidste øieblik - XLVII. Nok et møte i skogen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 442 —

sammenstuvede masse stirrende mennesker, bad hun uav-
brutt med dæmpet stemme, og kjæmpet i bønnen for
denne skjælvende skabning, som klamret sig til hende
som det eneste synlige tegn paa kjærlighet og medynk.

Dinah visste ikke at mæængdens taushet skrev sig
fra at de stirret paa hende i en slags betagethet — hun
visste ikke engang at de var ganske nær det forfærde-
lige sted, da kjærren med ett stanset og der steg et
skrik op fra alle kanter, — et skrik, som for hendes
øren lød som dæmoners hyl. Hettys skrik blandet sig
med hobens, og de omfavnet hinanden og trykket sig op
til hinanden, stivnet i rædsel.

Men det var intet forsmædelsens skrik —- det var
ikke den hoverende grusomhet som hylte.

Det var et utbrudd av en pludselig fælles sinds-
bevægelse ved synet av en rytter som i fuld gallop
sprængte frem gjennem sværmen. Hesten er helt ut-
mattet, men lar sig dog drive av den fortvilede an-
sporing. Rytterens øine er som stivnet i vanvid, og han
ser intet, uten det andre ikke ser. Men han holder
noget i haanden. Se han løfter det op som om det var
et signal.

Sheriffen kjender ham. Det er Arthur Donnithorne.
Og han holder i sin haand den benaadning han har
kjæmpet saa haardt for at opnaa.

Kapitel XLVII.
Nok et møte i skogen.

Den næste dag om aftenen gik to mænd fra hver
sin kant henimot samme scene, begge dragne dit av et
fælles minde. Scenen var lunden i Donnithorneparken.
De vet hvem de to mænd var.

Den gamle squires begravelse hadde fundet sted om
morgenen, testamentet var læst høit, og nu, da der for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Apr 13 02:51:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adambede/0448.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free