Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden bok - XLVIII. Paa forpagtergaarden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 456 —
maa faa et fremmed menneske fra Treddleston til at
utrette — og altsammen fordi du endelig maa hjem til
denne stenørkenen, som selve kraakerne flyr hen over
uten at stanse.»
«Kjære tante Rakel,» sa Dinah og saa op i mrs.
Poysers ansigt; «det er din godhet som gjør, at du sier
jeg er nyttig for dig. I virkeligheten trænger du mig
ikke nu, for Nancy og Molly er flinke til sit arbeide,
og selv er du, lovet være Gud, ved god helbred; og min
onkel er atter rolig og i godt humør som før, og naboer
og venner har dere — rigtig mange og gode; her gaar
neppe en dag uten nogen kommer og sitter hos onkel
Martin. Nei, det er sandt, du vil virkelig ikke komme
til at savne mig; og paa Snowfield er brødrene og
søstrene i stor nød og har ingen av disse goder dere har.
Jeg føler, at jeg kaldes tilbake til dem, hvem det er
blit min lod at leve sammen med. Jeg føler mig draget
dit, hvor jeg har faat naade til at bære velsignelsens
ord mellem de syndige og forladte.»
«Du føler, ja!» utbrøt mrs. Poyser og vendte sig
om efter et blik i parentes til kjørene, «det er den grund
jeg altid skal sitte igjen med naar du finder paa noget
som er bort i natten. Hvordan kan du trænge til at
præke mere end du præker nu? Har du ikke metodister
nok i Treddleston du kan gaa og se paa, hvis kirkens
folk er dig for vakre? Og har du ikke nogen at stelle
med her i sognet ogsaa, som du kan være sikker paa
gaar den andre veien, saasnart du vender ryggen til?
Bessy Cranage, — hun viser sig i stasen igjen tre uker
efter at du er reist. Hun blir ikke mer paa sin nye vei
uten dig end en hund staar paa bakbenene uten nogen
ser paa. Men det har vel ikke saa meget paa sig med
sjælene her hos os, kan jeg forstaa, for ellers blev du
hos din egen tante; hun er ikke bedre hun heller, end
at hun kan trænge den hjælp hun kan faa.»
Der kom noget i mrs. Poysers hals, som hun ikke
vilde skulde bemerkes; hun vendte sig hastig og saa paa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>