Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Om mit bibliotek og forskjellig annet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
Om romanen skal jeg ikke skrive meget. Den
periode da jeg var lidenskapelig romanleser
ligger langt tilbake i mit liv. Og de romaner
som jeg da beundret mest tør jeg ikke lese om
igjen; — de gangene jeg har gjort det er jeg
blitt så sørgelig skuffet. Jeg hører imidlertid
ikke til dem som mener at romanen har
ut-spillet sin rolle som litterær kunstform; jeg er
tvertom sikker på at den ennu lenge vil bevare
sin popularitet og dermed sin betydning og sine
enormt store muligheter. Men selvsagt beror det
på hvordan disse mulighetene blir brukt. Den
såkalte «hårdkokte» roman, som amerikanerne
har dyrket med stort talent og i de senere år
med faretruende, stereotyp virtuositet, kommer
uawendelig til å skape romanlede; dens ytre
spenning og ufølsomme knalleffekter
(forfatteren må ikke for noen pris røpe ut at nu
smelder han ut en knalleffekt) er i dypeste
forstann like kjedsommelige som
krigskommuni-keer, opslitende og ikke nærende for sindet,
trettende som al jargon, oprørende som alt fusk
og al reduksjon av mennesket til et utelukkende
vegetativt vesen. Det er både inkonsekvent og
latterlig i en verden, som gjennem hele den
historiske tid har ført en kamp på livet om
menneskesyn og livsanskuelse, å hevde at
menneskesyn og livsanskuelser ikke betyr noe for
menneskelig livsutfoldelse. Men hvis man hevder
det i fullt alvor, da skal man også gjennemføre
en smule ærlig konsekvens og ikke deklamere
høit om åndslivets ukrenkelige værdier og
kulturens umistelige forutsetninger. Det
indresekre-torisk determinerte menneske blir i lengden et
like kjedelig objekt for kunstnerisk skildring
som dyrene; forøvrig blev jo også
dyreskild-ringene bare «spennende» ved at forfatterne
suverent og ukontrollabelt tilia de umelende
vesener alle slags menneskelige fornemmelser.
Men dette er en farlig digresjon. Jeg har lest
utallige romaner i mit liv og har mangfoldige
stående i mine hyller. At jeg ikke lenger er en
pasjonert romanleser hindrer ikke at jeg stadig
leser mange romaner og ofte med stor giede;
jeg var f. eks. oprørt begeistret for Llewellyns
«How Green Was My Valley». Men det er
kanske så at når man selv skriver romaner og
stadig oplever romandiktningens gleder og
for-tvilelser, vil man helst lese ånnen litteratur.
Darwin, som ikke skrev romaner, bekjente året
før sin død at han hadde mistet gleden ved
å lese lyrikk; selv Shakespeare «byr mig nesten
imot... Bare romaner behager mig fremdeles
meget.» Det er jo ingen dårlig reklame for
romanen.
Bortsett fra at jeg har mange moderne
nordiske romaner med forfatternes dedikasjon, kan
jeg ikke påstå at min samling av romaner er
særlig værdifull. Jeg har noen gamle engelske
romaner i utgaver som visstnok ikke er
al-minnelige, og sagtens finnes det også nordiske
romaner i mine hyller som det nu kan være
vanskelig å få fatt på. Men, som sagt, det er
ikke noe merkverdig ved denne del av mit
bibliotek.
•
Gode essays var i sin tid noe av det kjæreste
jeg leste og jeg har derfor en ganske stor
kolleks jon av essaysamlinger, engelske, franske,
også noen tyske, skjønt denne kustform aldrig
har hatt forholdsvis så mange dyrkere i
Tyskland som i de andre store litteraturer (på grund
av den tyske «grundighet»?) — og naturligvis
en lang rekke nordiske. Har det været
lavkonjunktur for essayet i de siste ti årene? I så fall
vil stemningen igjen snu sig, for det gode essay
er en ideel form for informasjon, karakteristikk
og vurdering. Er jeg trett og uten mot på å gi
mig i kast med en hel bok, vet jeg ikke bedre
lesning enn en essaysamling, særlig av de gamle
engelske essayister som skrev mesterlig
stimulerende, slentrende målbevisst, med ett
elsk-verdig smilende alvor om alt mellem himmel
og jord. Kan noen på en mindre påtrengende
måte og med mindre opbud av lærde apparater
394
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
