Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hallo Norge!
De fruktbare vidder i det kanadiske
midtvesten hadde opp til slutten av
det nittende arhundre ligget som
udyrket land, hvor buffaloens talldse
flokker radet grunnen og indianerne
drev sin jakt.
Men sa begynte denne verden av
uutnyttede muligheter a tiltrekke seg
pionerene joe Aloe SE) StOLuN vai
innrykket av nye landnamsmenn fra
Europa, U.S.A. og Carre Canada,
at i 1905 var midtvestens prerie ikke
lenger under kontroll av de store
selskaper som drev pelshandel, men
omdannet til provinsene Alberta og
Saskatchewan. Og denne emigrant-
strémmen fortsatte å stige inntil den
nådde hgydepunktet i 1913.
Blandt de norske var det to naboer
1 Crookston, Minnesota, U.S.A. Nels
Jevning og Martin Finseth, som férst
fikk denne Canada-feberen. Det var
i 1892. De hadde bodd i Red River
dalen siden de var kommet fra Norge
1 1876. Men nedgangstider, sykdom
og mangel på nytt land for deres
sénner og dgtre, hadde fått dem til à
drgmme om de nye muligheter nord
for grensen. Der var det nok av fritt
land som også skulle vere meget
fruktbart. Mange av naboene fra-
rådet à reise. ‘Vi er allerede for
langt nord”, sa de, "hvorfor skal vi
dra enda lenger? Det er kalt nok
her vi er.”
Men advarslene gjorde ikke noe
inntrykk på Martin Finseth, som
begynte å forhandle med en kanadisk
regjeringsagent. I 1893 dro han
sammen med Nels Jevning, Andrew
Malmberg og John Wallerbeck pa
en inspeksjonstur til Canada med
stréket omkring den naverende pro-
vins—hovedstad, Edmonton, som mal.
Ved hjelp av en kjentmann kom
de omsider til Beaver Hills lake,
nordést for Edmonton. De var enige
om at det var stedet for dem: Fin
jord for korndyrking, skaubevokste
aser 1 vest, fete gressganger pa prerien
og fisk 1 innsjgen. Hva mer kunne
Kjgredoningen i Red River-distriktet i Midtvest-
ens pionerdager. Kjerrene var laget helt av tre
og som skoning på hjula bruktes remser av
buffalohuder.
en nordmann gnske seg? De telegra-
ferte til Minnesota at det ‘‘forgjettede
land” var funnet, og så begynte
trekket nordover, som skapte det
naveerende Bardo i provinsen Alberta.
Men det ble nok ikke noen til-
værelse i Gosens land for nybyggerne.
Det var langt til skauen, sa flere
matte bo i jordhytter den förste tiden,
og det var et slit fra morgen til kvell.
Men det ble et norskt innslag i et
nytt samfund av de forskjelligste
nasjonaliteter — et innslag som har
holt seg helt opp til vare dager som
et av Norges bidrag til den nye
verden i vest.
Hovedpostene i vart program for mai blir
som fglger:
Séndager: Pa reise i Canada.
Mandager: Samfundsspgrsmäl i Canada. Ny-
heter/kommentarer. +
Tirsdager: Canadiske profiler. Norsk nytt
fra vestkysten. Nyhetskommentarer.
Onsdager: Postkassa—besvarelse av spgrsmäl
fra lytterne.
Torsdager: Fra Canadas næringsliv. Settler-
nytt fra prerien. Canadiske nyheter/
presseoversikt.
Fredager: F. N.-kronikk ved Johan Hambro.
Daglig liv i Canada.
Lérdager: Lytternes gnskeprogrammer og
musikkunderholdning.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
