Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hallo Norge!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi presenterer den norske avdelingens medar-
beider Erik Sletholt som rapporterer fra
provinsen Alberta pd prerien.
Hallo Norge!
Det er neppe noe område hvor
forskjellen i samfunds-strukturen i
Europa og Nord-Amerika kommer så
markert frem som på sosiallovgiv-
ningens område. Det gjeller bade den
alminnelige politikk og det adminis-
trative apparat. Arsaken er av hi-
storisk og gkonomisk natur og gigr en
sammenligning mellom disse to grup-
per av land vanskelig på dette omra-
det.
Det karakteristiske for Canada som
et nord-amerikansk land er at nybyg-
gergkonomien enna er i frisk erin-
dring, med sin primitive sosiale og
politiske struktur og rikt variert an-
ledning for alle til 4 skaffe sig noe 4
gjgre. Arbeidskraften kunne bare
avsees til produktivt arbeid i nybyg-
gersamfundet, og de uundgäelige ak-
tiviteter som skatteinnkreving, retts-
vesen, religigs virksomhet og ivare-
tagelse av de hjelpelgse, matte ad-
ministreres pa frivillig basis som et
sideverv.
Noe særlig sosialt velferdsapparat
var ikke ngdvendig, for nybyggersam-
fundet var konsentrert omkring fami-
liegärden. Det var nok av jord til
hver familie. Den praktisk talt selv-
forsynte familiegärden var et sikkert
tilfuktsted for alle familiemedlemmer
a trekke sig tilbake til hvis en kom i
vanskeligheter.
Det annet hovedmoment til for-
ståelsen av Canadas sosiale struktur er
den omstendighet at landet som poli-
tisk enhet er et nytt land—hvor de for-
skjellige nybyggersamfund så sent som
i 1867 slo sig sammen i en forbundstat.
Den sosiale velferd ble betraktet som
de enkelte provinsregjeringers Opp-
gave, med familiegärden og de rent
lokale frivillige institusjoner som för-
ste instans. Det ble gjort forsgk på A
verge folk mot epidemier og forgvrig
var det ikke mange tilfeller å ta sig
av — de hapl¢st fattige — som led av
fysiske eller psykiske skavanker og
ikke hadde noen familie & ty til.
Det fantes bare en eneste velferds-
institusjon som ble organisert av
fellesregjeringen i det nittende århun-
dre og det var driften av hospitaler i
forskjellige havnebyer for sjgfolk.
Men i det tyvende århundre be-
gynte Canada 4 utvikle sig for alvor
til et by- og industrisamfund. De
sosiale problemer begynte 4 melde sig
med uavviselig styrke og ledet til en
radikal omlegging av landets sosial-
lovgivning som imidlertid enda i stor
utstrekning er på det forberedende
stadium. (Fortsettes)
Hovedpostene i var programoppsetning for
mars blir som fdlger:
Sondager: Dramatiske h¢éydepunkter i Cana-
das historie,
Mandager: Ukerapport fra Edmonton.
Nyheter/kommentarer.
Tirsdager: Typer fra hverdagslivet.
Norsk-nytt fra Vestkysten.
Kommentarer.
Onsdager: Postkassa—besvarelse av spgrsmäl
fra lytterne/intervjuer.
Torsdager: Fra Canadas neringsliv.
Settlernyheter fra prærien.
Nyheter.
Fredager: Lov og rett i Canada.
Presseoversikt /kommentarer,
Fra dagliglivet.
Lordager: Lytternes énskemusikk,
Kommentarer.
18
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
