Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min første bispevisitas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Min første bispevisitas 49
Da kirkeklokkene hadde ringt sammen var kir-
ken full av folk — alt som kreke og gå kunde var
jo kommet. Ringeren speider spent oppe i tårn-
gluggen, for når han kan se presteskapet nede
i prestegårdsgrinden skal han ringe for siste
gang.
Klokkene klang så overlag høitidelig; det var jo
bispevisitas! Og opover kirkegulvet kommer den
gamle bisp i sin fine silkekjole med gullkors på
brystet, derefter prosten og så dalens prest.
Det var høitid i futten, det var høitid 1 hjer-
tene:
«I Jesu navn skal all vår gjerning skje,» blev sun-
get med kraft og inderlighet, det var som sus av
englevinger i det lille hvitmalte Gudshus, kranset
av skog og fjell.
Overhøring skulde det også være og ungene er
litt generte for å svare selve bispen og mangt et
moderhjerte banker: tro om gutten gjør henne
ære idag?
Skomaker Trine, enken efter Anders skomaker,
har trukket skautet godt for ansiktet. Gutten hen-
nes er blandt «lesarungene», og godt for sig har han
ikke, men snild mot mor sin er han, hjalp henne
støtt i fjøset og med kvinnfolkarbeide og for den
saks skyld. Nu var bispen kommet til det 4de bud
og hans øine gled over rekkene og stanset ved
4 — Dalen bakom fjellet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
