Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
mange syke, hvor de så befant sig, og forsmektet næsten helt
forlatt, som de selv hadde gitt de friske eksemplet så lenge de selv
var friske. Jeg fortier at den ene medborger skydde den annen,
at naboen aldri pleide naboen sin, og at slektninger sjelden eller
aldri besøkte hverandre; med sånn skrekk hadde denne fryktelige
ulykken fylt både menns og kvinners bryst, at bror lot broren i
stikken, onkel nevøen, søster broren og ofte hustruen mannen;
ja, skrekkeligst av alt og neppe til å tro, fedre og mødre nektet
å besøke og pleie barna sine, som om de slett ikke hadde vært
deres egne. Det var som alle og enhver blev fremmede for
hverandre; og de som blev syke, og deres tall var ikke til å måle, hadde
ikke noen hjelp å vente, uten noen få venner hadde medlidenhet
med dem og ikke forlot dem, eller tjenernes begjærlighet fikk
dem til å bli for umåtelig stor lønn. Men av disse siste var det
ikke mange å finne, og de som ennu fantes, var menn og kvinner
med liten innsikt; de hadde oftest ikke noe vett på sånne tjenester
og gjorde neppe noe annet enn å rekke de syke det eller det som
de akkurat bad om, og så å se på når de døde. Allikevel blev ofte
vinningen deres forderv. Av dette forhold, at de syke blev
forlatt av naboen, slekt og venner og ikke lett kunde finne tjenere,
opstod en skikk som en aldri hadde sett maken til før, nemlig
at damer, hvor fornemme, velsedet og vakre de enn var, når de
blev syke ikke kvidde sig for å la sig betjene av menn, enten de
var unge eller gamle; og når sotten krevde det, blottet hvilken
som helst del av kroppen sin for dem uten minste blygsel, akkurat
som det hadde vært kvinner. Kanskje har denne skikken minket på
kyskheten hos mange efter de blev friske igjen også. Ellers døde
mange som sannsynligvis hadde stått det over hadde de fått hjelp.
Fordi de syke måtte undvære den nødvendige hjelp, og fordi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
