Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
og som jeg kommer til å meddele; det kunde jo lett hende, da
sedene, som på den tid av ovennevnte grunner gav både dem og
mennesker av modnere alder større frihet til forlystelser, nu er
blitt meget strengere; jeg vilde heller ikke gi de misunnelige,
som alltid er beredt til å mistenkeliggjøre lovlig livsvandel,
anledning til å kaste smuss på disse hederlige damers gode navn.
Men for klart å kunne skjelne hvad den ene sa til de andre, har
jeg tenkt å gi dem navn som noenlunde svarer til egenskapene
hos hver av dem. Så vil vi da kalle den første og eldste Pampinea,
den annen Fiammetta, den tredje Filomena, den fjerde Emilia,
så skal den femte hete Lauretta, den sjette Neifile, og den siste
kan, ikke uten grunn, hete Elisa.
Disse var det nu som, ikke ved noe bestemt forehavende,
men tilfeldigvis, kom til omtrent samme sted i kirken. De sluttet
snart å be sine Fadervår, satte sig i en krets, og efter å ha sukket
en stund, begynte de å fortelle hverandre mangt og meget om
de vonde tidene. Da dette hadde vart en stund, tok Pampinea,
da de andre tidde, til å tale sånn: «Mine kjære damer, dere har
nok som jeg hørt at det ingen skam gir å bruke sine rettigheter.
Og det er en naturlig og medfødt rett for enhver å røkte, opholde
og verge livet sitt. Dette er da også så anerkjent sant, at mange
har drept andre mennesker for å berge sitt eget liv, uten at noen
har kunnet kalle det en forbrytelse. Er nu sånne handlinger
tillatt av lovene, som skal våke over at alle lever rett, hvor meget
mer må det da ikke stå oss og alle andre fritt å gripe hvert middel
vi kan til å opholde livet, når vi ikke går noen for nær med det?
Når jeg nu nøie betrakter vår ferd denne morgenen og mange
tidligere dager og tenker på det vi har talt med hverandre om, så
føler jeg, og dere føler det sikkert også, at alle og enhver er redd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
