Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hørt at finnes det ennu sånne her, så foretar de sig alt som gir
dem den største fornøielse, enten alene eller i selskap, dag som
natt, uten å gjøre forskjell på anstendige og uanstendige kvinner.
Og ikke bare frie mennesker, men også de som er stengt inne i
klostrene, sier åpent at det som ikke er andre nektet, må også
stå fritt for dem; så kaster de lydighetens lover på dyngen,
overgir sig til kjødslystene og er utsvevende og skamløse, for sånn
tror de at de kan slippe fra døden. — Men forholder det sig på
denne måten, og det er åpenbart at det forholder sig slik, hvad
skal vi så gjøre? Hvad venter vi på, og hvad drømmer vi om?
Hvorfor nøler vi med å verge vår sundhet, som alle de andre
medborgerne våre gjør? Setter vi da mindre pris på oss selv enn
de andre, eller tror vi at sjelene våre er bundet til kroppen med
sterkere bånd enn hos andre, så vi ikke har noe å være engstelige
for, og at intet kan få helsen vår til å vakle? Vi tar feil; vi bedrar
oss; hvor tåpelige er vi ikke, om vi innbiller oss sånt! Så ofte
vi husker på alle de mange og kraftige ynglinger og piker denne
grufulle sotten har revet bort, erkjenner vi de klareste beviser
på det. Gir vi ikke efter for sløvhet eller tankeløshet, kunde vi
kanskje slippe fri på en eller annen måte. Jeg har tenkt, at dersom
dere har den samme mening som jeg, var det best at vi, som så
mange har gjort før oss og fremdeles gjør, flykter fra denne byen.
Vi bør sky det slette eksempel fra andre som døden, og så på
høvisk vis leve på våre landeiendommer, som jo hver av oss har
mange av, og der søke å skaffe oss all den glede og lyst vi bare
kan, uten å overskride fornuftens grenser. Der hører en fuglene
synge; der ser en bakker og sletter grønnes, og markene bølger
som et hav med den modne grøde; der skuer en trær i tusenvis,
og selve himmelen synes klarere, og hvor vred den så er på oss,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
