Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
dog ikke skjuler for oss sine evige skjønnheter, som gleder sinnet
meget mer enn murene om denne byen. Dessuten er luften
friskere der, og nu for tiden er forrådet av alle livsfornødenheter
større der, og ubehagelighetene ikke så mange. For om
landsfolket dør som byfolket, så er dog synet av det ikke så slemt,
da husene og beboerne er mer spredt enn i byen. Vi forlater jo
heller ikke noen her; tvert imot, vi kan si vi er forlatt, da alle våre
enten er døde eller har flyktet for å undgå døden, som om vi
slett ikke hørte dem til, og har efterlatt oss her i denne store
elendigheten. Ingen klander kan derfor ramme oss om vi tar denne
avgjørelsen; derimot kan smerte, lidelser og kanskje døden
ramme oss, om vi ikke gjør dette. Liker dere dette forslaget, så tenker
jeg det er best vi sender tjenestepikene våre i vei og får de
nødvendige saker eftersendt; og så slår vi oss ned idag her og i morgen
der og skaffer oss så megen glede og forlystelse som de nuværende
tider kan by oss, og så holde på med dette livet til vi, dersom
døden ikke når oss før, blir vár at himmelen beslutter å gjøre
en ende på disse lidelser. Jeg vil ellers minne dere om at det å
leve for sig selv i ærbar ensomhet ikke sømmer sig dårligere for
oss enn det å leve æreløst sømmer sig for andre.»
Da de andre damene hadde hørt dette forslaget fra Pampinea,
roste de ikke bare det, men fulle av trang til å følge det, hadde de
alt begynt å drøfte hvordan de skulde sette det i verk, som om de
vilde ta i vei på flekken straks de reiste sig. Men Filomena, som
var meget forstandig, sa: «Piker, det Pampinea sier, er vel talt;
men vi må allikevel ikke forhaste oss, som det ser ut til at dere
vil gjøre. Husk på at vi er kvinner alle sammen, og ingen av oss
er ennu sånne barn at vi ikke vet hvor ille kvinner er stelt uten
menn, og hvor dårlig vi vet å stelle oss uten en manns forsorg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
