Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
unge mennene elsket henne, og hun sa: «Pampinea, ved Gud,
betenk hvad du sier. Jeg vet ikke annet enn godt å si om noen
av dem; jeg vet også de har dyktighet nok til langt større hverv
enn dette; jeg tror de gjerne holder ikke bare oss, men dem som
skjønnere og verdigere er enn vi, med godt og ærbart selskap.
Men da det er alment kjent at de er forelsket i noen av oss, så
er jeg bange for at det uten deres eller vår skyld kommer skam og
last over oss tar vi dem med oss.» Filomena svarte på dette:
«Det har intet å bety. Så lenge jeg lever sedelig og min
samvittighet intet bebreider mig, er det mig likegyldig hvad andre sier
om mig; for Gud og sannheten vil gripe til våben og verge mig.
Var vi bare rede til å dra, så kunde vi så visst, som Pampinea sa,
rose oss av at lykken er vårt tiltak hull» Da de andre pikene
hørte disse ordene til Filomena, beroliget de sig, og alle forlangte
utålmodig at de unge mennene blev hentet, at de fikk vite planene
til de unge pikene, og at de blev bedt om å gjøre dem den
tjenesten å holde dem med selskap. Pampinea reiste sig derfor
uten flere ord og gikk bort til de unge mennene; hun var nemlig i
slekt med den ene av dem. Hun hilste med muntert ansikt,
forklarte dem deres tiltak, og bad dem på alles vegne å holde lag
med dem i rent og broderlig sinnelag. De unge mennene trodde
først at de blev holdt for narr; men da de så at damen talte i fullt
alvor, svarte de med glede at de var rede. De avtalte da, for ikke
å utsette utførelsen av planen lenger enn nødvendig, allerede før
de forlot kirken alt som måtte besørges før avreisen.
Da de nu hadde satt alt i stand og sendt alt de trengte til det
stedet de tenkte å dra til, tok næste morgen, altså på onsdag,
damene med noen av tjenestepikene sine og de tre unge mennene
med tre av folkene sine i vei. De drog ut av byen, og hadde ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
