Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første dagen - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
faret mer enn to små miglier da de nådde det stedet de hadde
avtalt å besøke først. Det lå på en liten haug, et stykke fra alle
veier; haugen var tilvokst med mange slags busker og planter,
med grønt løv og svært fagre å se til. På toppen av haugen stod
et slott, med et vakkert og stort tun i midten, og fullt av gallerier,
saler og kammers, som tilsammen og hver for sig var usedvanlig
vakre, og imponerende prydet med muntre malerier. Rundt
omkring lå enger og henrivende haver med det kjøligste vann i
brønnene og grotter som var rikt forsynt med de kosteligste
viner, så de heller syntes å passe for vante drikkere enn for
måteholdne sedelige piker. Da selskapet kom inn, fant de til sin store
glede alt rent og velstelt, sengene redd, og fullt av blomster alle
steder, og gulvet belagt med siv. De var knapt innkomne og hadde
satt sig, før Dioneo, som fremfor alle andre var en morsom ung
mann og aldri var lens på vittige innfall, sa: «Damer, deres
forstand mer enn deres avgjørelse har ført oss hit. Hvad dere har
tenkt på å gjøre med deres bekymringer, vet jeg ikke; men jeg
lot mine være igjen innenfor byporten da jeg isted gikk gjennem
den sammen med dere. Beslutt dere derfor alle sammen til å
skjemte med mig, le og synge, så langt det sømmer sig for deres
høviskhet, eller send mig fra dere, så jeg kan gå tilbake til sorgene
mine og vende tilbake til den plagede byen.» Pampinea svarte
ham, ikke mindre muntert, som hun også hadde jagd fra sig
alle sine sorger: «Dioneo, vel har du talt! I lyst og glede må vi
leve, for det er den eneste grunn til at vi har flyktet fra vår jammer.
Men da alt som ikke har mål og måte, ikke kan bestå i lengden,
så mener jeg, som begynte den samtalen som førte til dette fagre
samværet, at det er nødvendig vi blir enige om å velge en
overherre, som vi lyder og hylder, og som påtar sig omsorgen for vårt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
