FE MT E H I $ T Ø RT EN ”Vj il å begynne med blev damene røde i kinnene av blyg- p så sel da de hørte Dioneos historie; men de kunde ikke E ; la være å følge godt med og smilte fordulgt til hver- 2 Å andre, kunde somme tider neppe berge sig for å le høit. Da historien var til ende, lot de ham, med skjemtsom daddel og spott, forstå at det var usømmelig å fortelle sånne historier til damer. Så vendte dronningen sig til Fiammetta, som satt på gresset ved siden av Dioneo, og bød henne holde frem i rekke- følgen. Fiammetta begynte smilende og yndig: «Det var riktig morsomt å høre disse historiene om virkningene av hurtige og rammende svar; det fikk mig til å tenke på en dame som berget sig på lignende måte 1 en vanskelig situasjon. For om det bare er å rose når menn anstrenger sig for å vinne kjær- ligheten til damer av høiere stand enn de selv hører til, så er det klokt av kvinnene at de forsøker å holde kjærligheten til en høiere- stående mann borte fra hjertet sitt. Dette vil jeg vise dere ved et eksempel, skjønne damer, hvordan en adelsdame med ord og gjerning visste å verge sig mot en sånn fare, og hugvendte den mannen som førte henne i faren. Markgreven av Monserrat, en djerv og ridderlig mann og en kirkens bannerfører, hadde dratt over havet i en av de store 52