så muggen ut; fortell oss dog et eller annet.» Bergamino tenkte sig om et øieblikk, så fortalte han denne historien, som var så vel beregnet for hans egen stilling som om han hadde tenkt på den i lang tid: «Min hersker, De må vite at Primasseau var sers kyndig i latin og hadde større ferdighet i å dikte enn noen annen. Disse egenskaper gjorde ham så berømt, at om han ikke var kjent per- sonlig, så var det vanskelig å finne noen som ikke kjente navnet og visste hvem Primasseau var. Så hendte det at han en gang var i Paris og hadde det riktig smått, sånn som det ellers jamt pleide å være med ham, da de rike sjelden forstod å sette riktig pris på gavene hans. Da fikk han høre om abbeden i Clugny at han skulde ha de største inntekter av alle prelater i Guds kirke, næst efter paven selv. Folk fortalte de rene under om hans gav- mildhet, at han ustanselig holdt fester, og at han aldri nektet noen som kom til ham, mat og drikke; det vil si når han bad abbe- den om det mens han spiste. Primasseau hadde alltid stor hug til å bli kjent med fremragende menn og høie herrer, og da han nu hørte dette, bestemte han sig til å dra 1 vei og se gavmild- heten til denne prelaten med egne øine. Han spurte derfor hvor langt borte fra Paris han opholdt sig for tiden. Det blev svart at han bodde på et av godsene sine, som lå omtrent seks miglier fra byen, og Primasseau tenkte da at når han tok i vei 1 god tid om morgenen kunde han være der til mattid. Han fant ikke noen ledsager; derfor fikk han veien nøie forklart. Allikevel var han redd for å komme til å gå galt og kanskje komme til et sted der han slett ikke fant noe å spise. For ikke å svelte, om så galt skulde hende, tok han med sig tre brød; for vann, som han ellers ikke gjerne drakk, tenkte han at han vel kunde finne alle steder. Så 62