Jeg har ofte vært til stede når kvinner har spist bønner og løk til aftens. Om det intet godt er i hele løken, så er dog knoppen i den det minst ubehagelige og det som ganen liker best. Allike- vel pleier dere alle sammen, ledet av en bakvendt lyst, å beholde knoppen i hånden og bare ete bladene, som ikke er noe verdt, og som smaker avskyelig. Var det da ikke tenkelig, madonna, at De bærer Dem likeens ad i valget av elsker? Og gjorde De det, så vilde De velge mig og vise alle andre bort fra Dem.» Adelsdamen og venninnene hennes blev litt skamfulle. Men så sa hun: «Mester, De har refset vårt overmot både vennlig og rammende. Men tro dog at en så forstandig og ærverdig manns kjærlighet er mig meget dyrebar. Råd derfor, så langt mitt gode navn og rykte tåler det, over mig som Deres eiendom.» Mester Alberto reiste sig, takket damen, sa farvel under latter og skjemt, og gikk. Sånn blev damen beseiret hvor hun trodde hun skulde seire, fordi hun ikke aktet på hvem hun skjemtet med. Vil dere hete å være kloke, så vokter de dere for å gjøre samme misgrepet.