SL UT NI NG Mi] llerede lutet solen mot vest, og heten hadde gitt sig, 4 RU da de unge damene og de tre unge mennene sluttet en, ' historiene sine. Da talte dronningen, full av ynde, å RH til dem: «Kjære venninner, nu står intet tilbake å gjøre i min regjeringstid idag, uten å gi dere en ny dronning, som efter eget godtykke skal rå over hvordan vi næste dag skal tilbringe tiden på munter og høvisk vis. Visstnok regner en at dagen varer til natten kom- mer, men jeg mener dog det er riktig vi også lar de kommende dager begynne på denne tid; for ingen kan ordne med det som gjøres skal, uten å få tid til forberedelser; og bare sånn kan”dron- ningen besørge det hun finner gagnlig for morgendagen. I ære- frykt for ham fra hvem alt liv kommer, og til fremme for vårt velbefinnende, velger jeg da den forstandige Filomena til å rå over vårt rike i morgen.» Med disse ord reiste hun sig, tok laurbærkransen av hodet og satte den ærbødig på Filomenas hode. Derefter hilste hun Filo- mena som dronning; det samme gjorde de andre damene og til sist de unge menn, og tilbød henne beredvillig sin tjeneste. Filo- mena rødmet visstnok litt da hun så sig kront til dronning; menrfor ikke å se ut som en redd stakkar, fattet hun mot, bekref- 75 ig