tet alle i de embeder Pampinea hadde satt dem i, og ordnet alt for næste dag til næste aften på selvsamme sted hvor de nu var; tok så ordet og sa: «Elskede venninner, Pampinea har altså, ikke for mine fortjenesters skyld, men av sin godhet, gjort mig til dronning over dere alle sammen; men jeg tenker ikke på å ordne vår levevis bare efter min egen mening, men også efter deres. Jeg vil da med få ord si dere hvad vi, efter min mening, skal gjøre, så dere kan vite det på forhånd, og ta ifra og legge til som dere selv vil. Tar jeg ikke feil i min dom over den ordning Pampinea har fulgt idag, så har den vist sig å være fornøielig og anbefalelsesverdig; så lenge den ikke ved altfor mange gjentagelser er blitt kjedelig for oss, tror jeg da det er best ikke å forandre noe ved den. Når vi sånn har ordnet alle våre tiltak her, kan vi reise oss og spasere en tid. Når solen går 1 vest, vil vi spise til aftens i kjøligheten. Efter noen sanger og annen tidsfordriv passer det sig da å søke søvnen. I morgen tidlig vil vi stå op mens luften ennu er frisk, og da kan hver søke sine gleder hvor hans lyst drar ham. Til rette tid samles vi som idag til middagsmåltidet; derefter danser vi, og hviler efter middagen. Derefter vil vi holde frem med å fortelle historier; for jeg synes det er det viktigste både når det gjelder å glede og belære oss. Dessuten vil jeg sette til det som Pampinea ikke kunde gjøre da hun helt uventet kom til sin ver- dighet; nemlig å binde emnene i fortellingene innenfor fastsatte grenser og gi dere melding om dem på forhånd, så alle kan få tid til å finne en skjønn historie over det fastsatte emne. Da det er så at helt fra verdens skapelse er menneskene blitt ført av lykken gjennem de forskjellige tilskikkelser, og da det vil være så til verdens ende, mener jeg at enhver, dersom dere synes om 76