rent i kjærlighetsglød, og kastet sig øieblikkelig i armene hans; sikkert tusen ganger klemte hun ham og kysset hun ham, og blev kysset like mange ganger av ham. Så reiste de sig og gikk inn i soverummet, hvor de uten å nøle la sig, og før morgenen rant tilfredsstilte de sine ønsker helt ut og gjentagne ganger. Da imidlertid morgenrøden begynte å skinne, bad enken om at de måtte stå op, og for at ingen skulde gjette hvad som hadde hendt, gav hun ham noen dårlige klær til å ta på sig, fylte så pungen hans med penger, bad ham at han endelig måtte tie med alt, viste ham så hvad vei han skulde ta for å finne tjeneren sin, og lukket ham så ut gjennem den samme døren han var kommet inn gjennem. Straks det blev lys dag, og byportene var åpnet, gikk han inn som om han kom langveisfra, og lette så efter tjeneren sin. Han tok på sig de klærne han hadde i vadsekken; og han stod just i ferd med å sette sig på tjenerens hest; da hendte det, som ved et Guds under, at de tre stratenrøverne som hadde plyndret ham kvelden før, hadde blitt fakket like efter for andre forbrytelser de hadde gjort, og nu blev de just bragt inn i landsbyen. De tilstod straks; og sånn fikk han igjen hesten sin og klærne sine og alle pengene sine. Han mistet ikke mer enn et par hosebånd som røverne ikke kunde gjøre rede for. Full av takk mot Gud og den hellige Julian steg Rinaldo til hest og kom frisk og sund hjem igjen. Men de tre stratenrøverne danset allerede dagen efter med vinden.