TREDJE HLYSØØRTEN Å amene hørte med forundring på Rinaldo av Astis op- levelser. De roste hans fromhet og takket Gud og den 1 $ så hellige Julian for de hadde tatt sig av ham i hans PM. største nød. Om enken talte de mer fordulgt; dog mente de hun ikke var noen tåpe når hun visste å benytte så godt den lykke Gud hadde sendt til hennes hus. Mens de andre talte og lo over den behagelige natten de to hadde hatt, tok Pampinea til å tenke på hvad hun skulde si; for nu var det hennes tur, skjønte hun. Det var da også tilfellet, og på dronningens bud sa hun, freidig og muntert: Jo mer en taler om hvordan lykkens hendinger skifter, desto mer vil den opmerksomme iakttager ha å si. For det kan ikke undre noen som med klokskap tar hensyn til hvordan alle ting vi tåpelig nok kaller våre, ligger i lykkens hender, og hvordan den efter sine hemmelige råd flytter dem fra den ene til den annen, uten stans, og uten vi kan sannkjenne de lover som er i virksomhet. Dette er nu alle steder og hver eneste dag på det klareste åpen- bart for oss, og det er da også vist i flere av de historier vi har hørt her; allikevel vil jeg nu, siden det er dronningens vilje vi skal tale om disse ting, føle ennu en historie til de øvrige; jeg håper den vil være til gagn og vinne bifall. 96