Dette gjorde de virkelig. De reiste fra Firenze, uten å ta avskjed med noen og så stilt som mulig. De stanset ikke før de var i England. Her leide de sig et lite hus i London. Her levde de så sparsommelig som mulig, og begynte å låne ut penger mot de argeste ågerrenter. De hadde lykken med sig og vant sig på få år en stor formue. Så reiste først den ene og så den andre tilbake til Firenze. De slo atter til sig det meste av sine tidligere besid- delser og kjøpte mange flere til; siden giftet de sig på sitt hjemsted. Men da de hele tiden fortsatte å drive åger i England, sendte de en nevø, Alessandro, dit for å styre forretningene deres der. Selv blev de tilbake i Firenze, og uten å tenke på den tilstand de før hadde styrtet sig i ved sitt overdrevne forbruk, og til tross for at de nu hadde kone og barn å forsørge, tok de til å leve ennu mer ødselt enn noengang, så alle kjøpmenn hadde den største tiltro til dem og gjerne hadde betrodd dem så store summer de bare vilde. Noen år hjalp pengene som Alessandro sendte dem, til å greie de store utleggene. Han lånte nemlig penger til mange adelsmenn mot pant 1 borgene og inntektene deres, og sånn gjorde han glimrende forretninger. Sånn gikk det da en tid; de tre brødrene ødslet og ødslet; og manglet de penger, tok de på kre- ditt, 1 det faste håp at det nok kom tilstrekkelig fra England. Men så hendte det helt uventet at det brøt ut krig i England mellem kongen og en av sønnene hans. Denne krigen delte hele øen 1 to partier, idet det ene holdt med kongen og det annet med sønnen hans. På grunn av krigen blev alle borgene som baronene hadde pantsatt til Alessandro, revne fra ham, og ikke var de andre inntektene sikrere heller. Imidlertid håpet folk fra dag til dag at det skulde bli fred mellem far og sønn, og da hadde Alessandro fått igjen både kapital og renter. Derfor reiste han ikke fra øen, 98