som var rent storrik, og han het Landolfo Ruffolo. Imidlertid var han ikke fornøid med rikdommene sine, men traktet efter å fordoble dem, og så gikk det ikke bedre enn at han holdt på å miste både dem og livet. Som kjøpmenn visstnok ofte gjør, kjøpte han et sers stort skib på spekulasjon, lastet det helt for sine egne penger og reiste med det til Kypros. Men her fant han andre skib, som just var kom- met med akkurat samme slags varer som han. Derfor måtte han så å si gi bort varene sine for å bli kvitt dem; og det tok han sig så nær av at han nære på hadde gjort sig en ulykke. Ja, så hårdt gikk det inn på ham å bli fattigmann for rikmann på kort tid, at han satte sig fore enten å dø eller bøte på tapet sitt ved røverier; for han vilde ikke komme fattig hjem, han som hadde reist rik ut. Straks han hadde funnet kjøper til det store skibet sitt, skaffet han sig for pengene en liten sjørøverskute, rustet den ut med alt som trengtes for et sånt tiltak, og så tok han til å rane til sig fremmed eiendom, særlig dog fra tyrkene. Lykken var ham mer hull i dette yrket enn den hadde vært i handelen. Han plyndret og tok på et år så mange tyrkerskib, at han ikke bare hadde vunnet igjen så meget han hadde tapt som kjøpmann, men hadde økt rikdommen sin da meget. Smerten over hans første ulykke hadde dog gjort ham så klok at han blev enig med sig selv om å slå sig til ro med det han hadde vunnet og ikke utsette sig for en ny ulykke. Han vilde derfor reise hjem med vinsten sin. Varer hadde han fått mistro til, og han vilde ikke en gang til våge pengene sine på sånt. Derfor rodde han strake veien hjem med den samme skuten som han hadde vunnet rikdommene sine med. Men da han kom op 1 Arkipelet, blåste det en kveld op med en voldsom 108 yr