sirokko, som ikke bare hindret farten, men også reiste sånn bølge- gang at Landolfo ikke kunde holde sig i åpen sjø, men blev nødt til å flykte inn i en bukt, som var beskyttet av en liten ø, og vente på bedre vær der. Inn i denne bukten berget like efter med nød og neppe to store genuesiske lasteskib sig, som kom fra Konstantinopel og nu søkte å komme sig ut av samme faren som Landolfo hadde flyktet for. Da eierne av de store skibene så den vesle skuten og fikk vite hvem den tilhørte, besluttet de å følge sitt pengekjære og rovlystne sinnelag og rane Landolfos eiendommer fra ham; for de hadde alt hørt om hvor store rikdommene hans var. Flykte kunde han ikke, for de hadde lagt sig midt i veien for ham; så satte de noen av folkene sine i land på et sted hvorfra de kunde skyte på mann- skapet ombord på Landolfos skib og fakke dem som forsøkte å flykte på land. Lasteskibene bukserte de med båter, og havet selv hjalp ellers godt til, så de kom helt borttil Landolfos skib, og kunde med ringe møie og på kort tid ta det, uten å miste en eneste av galeislavene som rodde skibene, og forresten uten å møte noen motstand. Landolfo selv tok de ombord på et av skibene sine; så plyndret de den vesle skuten hans grundig og senket den så. Av alle rikdommene sine hadde han nu bare en ussel jakke igjen. Næste dag skiftet vinden; skibene seilte mot vest og holdt heldig frem på reisen hele den dagen; men frem mot kvelden reiste en heftig storm sig; havet gikk høit, og skibene blev skult fra hverandre. Av den voldsomme stormen blev det skibet Lan- dolfo befant sig på, slengt op på en sandbanke 1 nærheten av øen Kefalonia. Lik et glass som blir kastet mot muren, knustes det og gikk sund i mange stykker. Varer av alle slag, kister og plan- ker dekte havet omkring. Enda det var mørke natten, forsøkte 109