en ende på dine lidelser, fri dig ut fra elendigheten i fangenskapet og gjenoprette din og min ære. Spina, som du nærte sånne varme om enn usømmelige følelser for, vet du er enke. Hun har en bety- delig og sikker medgift. Du kjenner til hennes gode seder og hvem hennes far og mor er. Hvad stilling du selv nu er 1, vil jeg ikke nevne. Synes du om det, vil jeg gi dig Spina, som du uten ære har hatt til venninne, til hustru med ære. Du kan da være her så lenge du vil som min egen sønn sammen med mig og henne.» Visstnok hadde fangenskapet utmagret Giannottos legeme, men hans adelige, ved fødselen arvede sinnelag var ikke svekket det minste, og kjærligheten til hans dame var også like hel og frisk. Inderlig ønsket han sig det Currado bød ham; i hans makt var han jo også; men intet av dette kunde mildne det han trodde hans stolthet krevde han skulde si. «Currado,» svarte han, «eg har ikke begjært noe av det som til- hører dig, av æresyke, havesyke eller noen annen forrædersk grunn. Din datter elsket jeg, elsker jeg og vil alltid elske, fordi jeg vet hun er min kjærlighet verdig. Og om jeg har krenket den store hops mening om ærbarhet, så har jeg bare begått den synd som er uskillelig forbundet med ungdommen, og som ikke kan utryddes uten ungdommen selv blir utryddet. Vilde de gamle huske på at de selv har vært unge, og legge samme målestokk på andres feil som på sine egne, så dømte de ikke denne synd så hårdt som du og mange andre. Det jeg ellers har gjort, det har jeg gjort som venn og ikke som fiende. Det du nu byr dig til å gjøre, har jeg alltid ønsket; og hadde jeg kunnet tro jeg blev det unt, hadde jeg bedt om det for lenge siden. Men nu skal det være mig så meget mer dyrebart som håpet om å få det har vært så overmåte lite. Dog vil jeg si, er det ikke din fulle mening hvad ordene dine 137