Om en tid hadde de to unge vunnet igjen sitt tidligere utseende. Da bød Currado dem ta på sig kostbare klær, og spurte Giuffredi: «Vilde det øke din glede å få se mor din igjen?» «Det synes mig utrolig,» svarte Giuffredi, «at smerten over hennes ulykker har latt henne leve. Men skulde det være tilfellet, vilde min glede være stor. Ved hennes råd kunde jeg da også håpe å vinne min rette rang på Sicilia.» Currado hentet nu begge kvinnene inn; de bevidnet de nyfor- lovede sin hjerteligste glede, skjønt de slett ikke kunde forklare sig hvad det var som med én gang hadde gjort ham så vennlig stemt, at han hadde gitt Spina Giannotto til mann. Men madonna Beritola husket hvad Currado tidligere hadde sagt, og så nu nøie på den unge mannen; en hemmelig kraft vakte minnet 1 henne om de barnlige drag hos sønnen, så hun kjente ham igjen. Uten å vente på videre forklaringer falt hun ham om halsen. Over- veldet av moderkjærlighet og glede kunde hun ikke si et ord; maktesløs sank hun som død til sønnens bryst. Han undret sig, at han ofte hadde sett henne i slottet og ikke kjent henne, for nu rørte blodet sig i ham, det han hadde fått fra henne; han lastet sig selv for sin tidligere likegyldighet, tok henne gråtende i armene og kysset henne på det kjærligste. Currados gemalinne og Spina hjalp kjærlig med kaldt vann og andre midler madonna Beritola til å vinne kreftene igjen; da omfavnet hun sin sønn på nytt under mange tårer og ømme ord, fulle av moderkjærlighet, og kysset ham tusen ganger. Og han viste henne på alle måter barnlig ærbødighet. Dette rørende syn gledet dem som stod omkring; og de fortalte så hinannen alt som hadde hendt dem. Currado hadde allerede til deres store tilfredshet fortalt noen av vennene sine om den nystiftede pakt; han hadde også ordnet 139