alt til å holde en stor og strålende fest. Nu sa Giuffredi til ham: «Currado, De har allerede unt mig mange gleder og i lang tid latt min mor med ære bo hos Dem. Jeg ber Dem nu at De vil glede mor min og mig og gjøre min bryllupsfest fullkommen derved at De lar hente bror min. Hr. Gasparino, som røvet både ham og mig på sjøen, holder ham nu som tjener hos sig. Jeg ber Dem også at De vil sende noen til Sicilia og granske forholdene og tilstanden i landet, og undersøke om far min, Arrighetto, er død eller om han ennu er i live, og hvordan det i så fall står til med ham.» Currado syntes godt om Giuffredis bønn; han sendte straks pålitelige menn i vei, både til Genua og til Sicilia. Han som blev sendt til Genua, opsøkte hr. Gasparino og bad ham 1 Currados navn innstendig om å sende Scacciato og hans amme til ham; han fortalte også alt hvad Currado hadde gjort for Giuffredi og mor hans. Hr. Gasparino undret sig meget og svarte: «Visst vil jeg gjøre alt for Currado som han ønsker sig. Det er sant at jeg i fjorten år har hatt denne gutten og mor hans her i huset hos mig, og jeg er gjerne villig til å sende dem begge til ham. Men si ham fra mig at han skal akte sig og ikke tro altfor meget på det Giannotto, eller Giuffredi som du sier han nu kaller sig, forteller, for han er meget sluere enn han kan tenke sig det.» Derefter lot han utsendingen bli ærefullt bevertet. Imidlertid kalte han ammen hemmelig til sig og spurte henne nøle ut om hele saken. Da hun fikk høre om opstanden på Sicilia, og at Arrighetto ennu var i live, slo hun all frykt fra sig, som hun før hadde hatt, og fortalte ham hvordan alt hadde gått for sig, og hvilke grunner hun hadde hatt til å stelle sig som hun hadde gjort. Ammens fortelling stemte nøie med det Currados utsending hadde sagt, og dette gjorde at hr. Gasparino tok til å sette litt 140