til slutt grep til kniven og gikk rasende løs på hverandre. De andre som var på skibet, kunde ikke skille dem ad, og så gav de hverandre så farlige stikk at den ene falt død ned, og den annen visstnok beholdt livet, men hadde fått fryktelige sår forskjellige steder på kroppen. Den unge prinsessen var meget lei for denne hendingen; for ikke bare så hun at hun var alene og uten rådgiver, men hun var også engstelig for at vennene og slektningene til de to skibseierne skulde vende vreden sin mot henne. Dog fridde bønnene til den sårede henne fra denne faren, da de om kort tid kom til Chiarenza. Ikke før var hun kommet til dette stedet og hadde tatt inn i samme huset som den sårede, før ryktet om hennes store skjønn- het bredte sig over hele byen og kom for ørene til fyrsten av Morea, som dengang bodde i Chiarenza. Han fikk lyst til å se henne, og forelsket sig øieblikkelig i henne; for han syntes hun var ennu langt skjønnere enn ryktet hadde fortalt. Så heftig var hans forelskelse at han ikke kunde tenke på noe annet. Da han fikk høre hvordan hun var kommet til Chiarenza, tok han til å håpe han kunde vinne henne. Og virkelig, slektningene til den sårede sendte henne uten videre til fyrsten da de fikk vite om lysten hans, og det mens han ennu grublet på hvordan han skulde få tak i henne. Fyrsten blev rent ute av sig av glede, og prinsessen likte det også, for hun trodde hun blev reddet fra en stor fare. Av de kongelige seder som foruten hennes skjønnhet prydet henne, skjønte han at hun var av edel stamme, enda han ikke straks kunde få nøiere underretning om henne. Derved vokste hans kjærlighet til henne så høit at han ikke behandlet henne som en sengefelle bare, men æret henne på alle måter som sin rettmessige gemalinne. 152