og behandle henne som sin søster. Kjøpmannen sa han gikk med på alt hun bad om; men for å kunne verge henne mot krenkelser på reisen til Kypros gav han henne ut for å være konen hans. Ombord på skibet fikk de sig anvist en liten kahytt i akter- skibet, og for ikke å gjøre sine ord til skamme sov de sammen i en liten seng. Så hendte da det som ingen av dem hadde tenkt da de reiste fra Rhodos. Natt, godhøve, sengevarmen, som ikke har noen liten kraft til å hisse op, alt fikk dem til å glemme vennskapet med den døde Antioco. Samme lysten trakk dem begge; den ene hisset den annen op, og før de kom til Baffa, hjemstedet til kjøpmannen, hadde de sluttet festermål med hverandre. I noen tid bodde nu damen hos kjøpmannen i Baffa. Da hendte det at en adelsmann som het Antigono, kom til Baffa. Han var høit oppe i årene, rik på ånd men fattig på gods; for lykken hadde alltid vært imot ham i de mange slags tiltak han hadde satt i verk i tjenesten hos kongen av Kypros. Mens kjøpmannen var reist til Armenia med varer, gikk adelsmannen en dag forbi huset der den skjønne damen bodde, og heldigvis fikk han se henne just som hun stod ved et vindu. Da hun nu var så skjønn, blev Anti- gono opmerksom på henne; han så nøiere på henne og syntes han hadde sett henne før; men hvor det hadde vært, kunde han ikke huske. Damen, som så lenge hadde vært en lekeball for skjeb- nen, var nu endelig nær det tidspunkt som skulde sette en stopper for alle hennes ulykker; for straks hun så Antigono, husket hun at hun hadde sett ham i Alexandria i farens tjeneste. Håpet våknet 1 henne, at hun nu da kjøpmannen var borte, kunde vinne igjen sin kongelige rang ved Antigonos råd. 163