alt, et råd for mig til å vinne igjen min tidligere stilling, så ber jeg dig bruke det. Men ser du intet, så ber jeg dig ikke si til noen at du har sett mig eller hørt det minste om mig.» Gråtende hele tiden fortalte hun ham så alt hun hadde oplevd fra den dag hun strandet på Majorka til det øieblikk hun nu satt og fortalte det. Antigono måtte også gråte av medlidenhet ved denne fortelling. Men efter å ha tenkt sig om en liten stund sa han: «Madonna, da Deres navn og stand alltid har vært skjult i alle Deres ulykker, så skal jeg lage det så at Deres far skal ha Dem ennu mer kjær enn noengang før, og at kongen av Algarbia tar Dem til hustru.» På hennes spørsmål om hvordan det skulde gå for sig, greide han ut alt sammen for henne. For å hindre at nye vanskeligheter skulde komme, reiste han straks tilbake til Famagosta. Her gikk han til kongen og sa: «Min hersker, vilde De, så kunde De nu samtidig vinne stor ære for Dem selv og stort gagn for mig, som er blitt fattig i Deres tjeneste.» Kongen spurte hvad han mente, og Åntigono sa: «Sul- tanens unge og skjønne datter, som det i lang tid har vært sagt hadde druknet, er nu i Baffa. For å bevare sin jomfruelige ære har hun lenge måttet lide så stor ulempe at hun nu, da hun gjerne vil vende hjem til sin far, ikke har råd til å reise. Vilde De nu sende henne til faren under mitt opsyn, så vilde det gi Dem stor ære og mig stor vinning. Jeg er overbevist om at sultanen aldri vilde glemme en sånn tjeneste.» Med fyrstelig sinnelag gav kongen straks sin tillatelse. Med ærefullt følge hentet han damen til Famagosta og mottok henne der med den største utmerkelse. På de spørsmål kongen rettet til henne om hennes oplevelser, svarte hun med en fortelling som Antigono hadde lært henne på forhånd. 165