- Project Runeberg -  Decameronen / I /
173

[MARC] Author: Giovanni Boccaccio Translator: Henrik Rytter With: Arent Christensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andre dagen - Åttende historien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

de er jo også så mektige at de sterkeste menn, for ikke å tale om svake kvinner, ofte er blitt overvunnet av dem og blir det hver eneste dag. I det vellevnet og den lediggang De ser jeg tilbringer min tid, har jeg vært svak nok til å gi efter for kjærligheten, så nu flammer elskovsgløden i mig. Jeg vet godt at denne min svak- het må dømmes for usømmelig dersom den blir kjent; men jeg synes ikke den sårer anstendigheten så lenge den er skjult. Dess- uten har Amor vært så nådig imot mig at han ikke har tatt all fornuft fra mig i valget av min elskede, men tvert imot har unt mig den i rikelig mål; for det er Dem han har pekt ut for mig å være verdig til kjærligheten hos en dame som mig. Er jeg ikke rent dåret og blindet, så er De den vakreste, klokeste, mest elsk- verdige og belevne ridder som kan finnes i kongeriket Frankrike. Dessuten savner De en hustru, sånn som jeg savner en mann. Så ber jeg Dem ved den hete elskov jeg har til Dem i mitt hjerte, at De ikke nekter mig Deres, men har medlidenhet med min ung- dom, som for Deres skyld sannelig blir helt fortært, som is av ild.» Efter disse ordene kom det en sådan flom av tårer, at damen, hvor meget hun så ennu ønsket å tigge og be, ikke var i stand til å si et ord mer, men bøide hodet, og likesom helt overveldet av følelser sank mot grevens bryst. Men greven fordømte en sånn tåpelig kjærlighet, som det sømte sig for en helt ut rett- skaffen ridder; han støtte damen, som allerede vilde falle ham om halsen, fra sig og forsikret henne med de helligste eder at han heller vilde la sig hugge i fire deler enn tåle en sånn forbrytelse mot sin herres ære, enten av sig selv eller av andre. Ikke før hørte damen dette, så var all hennes kjærlighet allerede glemt og forvandlet til rasende hat. «Plumpe ridder!» ropte hun, «skal jeg for min bønn ta imot en sånn hån av Dem? Gud hjelpe 173

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Mar 6 12:18:13 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/decamerno/1/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free