den tilstand De ser mig i nu, er vår Jeannettes store skjønnhet og mønstergyldige opførsel, umuligheten for mig å vise henne min kjærlighet og ennu mer å røre henne til medfølelse, og dertil min egen blygsel, som har hindret mig fra å tale om min kjærlighet til noe menneske. Og skulde av en eller annen grunn det De har lovt mig, ikke kunne nåes, så kan De være forvisset om at mitt liv om kort tid er slutt.» Damen følte godt at nu var det på tide å gi den unge mannen mot og ikke laste ham; derfor svarte hun smilende: «For dette har du altså gremmet dig en sykdom på halsen? Nuvel, er saken sånn, da kan du være ved godt mot, og la mig rå straks du er blitt frisk igjen.» Den unge mannen fikk nu nytt mot, og på kort tid viste han tegn på avgjort bedring. Damen blev meget glad over dette hel- dige resultat; og nu tenkte hun bare på hvordan hun skulde holde det løftet hun hadde gitt sønnen. En dag kalte hun Jeannette til sig og spurte henne, som i munter spøk, om hun ikke hadde en hun elsket. Jeannette blev rød over hele ansiktet og svarte: «Madonna, det sømmer sig ikke for en som mig å befatte sig med kjærlighet, en fattig pike, støtt ut av sitt hjem og satt i tjeneste hos andre.» Dertil sa damen: «Har du ingen kjæreste, så får vi se til å skaffe dig en, som kan glede dig og riktig nyte din skjønnhet. Det er da rent utillatelig at en sånn vakker pike som du skal være uten kjæreste.» «Madonna,» sa Jeannette, «De har revet mig ut av min fars armod og opdratt mig som Deres datter; det skulde derfor være min plikt å gjøre alt De krever av mig. Men i dette ene kan jeg ikke lyde Deres vilje, og jeg tror jeg gjør rett i det. Er det Deres 181