enn at hun var datter til en mann fra Picardie. Den unge mannen blev hurtig frisk igjen. Han feiret sitt bryllup gladere enn noen annen og nøt de gleder kjærligheten kunde gi ham. I all denne tid levde Pierrot i Wales hos den andre marsjalen. Da han vokste til, vant han sin herres gunst mer og mer; han var velvoksen og vakker som ingen annen på hele øen; i kamplekene og turneringene kunde ingen i landet måle sig med ham 1 våben- ferdighet. Under navnet Pierrot fra Picardie var han kjent og æret overalt. Som Gud ikke hadde glemt søsteren, sånn viste det sig snart at han også husket på ham. Over disse bygdelagene kom det en herjende farsott, som rev bort næsten halvdelen av folket. Dessuten flyktet det så mange av de overlevende til fjerne bygder at landet syntes næsten folke- tomt. I denne sotten døde også Pierrots herre, marsjalen, hus- truen og sønnen hans, flere brødre, nevøer og slektninger, så det ikke blev andre tilbake enn en voksen datter, Pierrot og noen andre tjenere. Da sotten endelig gav sig litt, besluttet den unge dame å ta Pierrot til mann, sånn som alle naboene som ennu var i live, rådde henne til; for han var en tapper og dyktig mann. Sånn blev han også herre over alt hun hadde fått i arv. Det varte heller ikke lenge før kongen av England spurte at marsjalen var død; han utnevnte da Pierrot fra Picardie til å ta stillingen efter den døde, for han var alt vidgjeten for dyktigheten sin. Dette er da i korthet det som hendte de to ulykkelige barna til greven av Anvers; dem han hadde satt igjen som tapt for sig. Sånn var atten år gått siden greven av Anvers flyktet fra Paris. Efter mange slags lidelser i et kummerlig liv fikk han lyst til å forlate Irland, der han hadde holdt til helt til nu. Han var nu blitt gammel, og vilde gjerne, om det var mulig, få greie på hvad det 183