Mens skjebnen på denne måten tumlet med greven og barna hans, var kongen av Frankrike død, efter han flere ganger hadde sluttet våbenstillstand med tyskerne. I hans sted var sønnen hans blitt kront til konge. Det var hans gemalinne som var skyld i at greven var drevet i utlendighet. Da den siste våbenstillstand med tyskerne var utløpet, begynte den unge kongen krigen igjen med fornyet bitterhet. Kongen av England sendte ham i den anled- ning tallrike hjelpetropper, først av hans marsjal Pierrot og Jack Lamiens, sønn til den andre marsjalen hans. I den sistes følge var også den snilde mannen, greven nemlig, som ingen lenger kjente. Han holdt i lang tid til i leiren som hestekar. Klok og erfaren som han var, utrettet han mer med råd og dåd enn det høvde sig for en mann 1 hans stilling. Mens krigen ennu varte, falt dronningen av Frankrike i en hård sykdom. Da hun følte at døden var nær, angret hun alle sine synder og skriftet dem sønderknust for erkebiskopen av Rouen, som var aktet av alle som en sers from og veltenkende mann. Blandt andre synder fortalte hun også den store uretten hun hadde gjort greven av Anvers. Hun nøide sig ikke med å skrifte dette bare for erkebiskopen; hun fortalte også saken i alle enkeltheter mens flere andre ansette menn var til stede, og bad dem utvirke hos kongen, at greven selv, dersom han ennu var i live, eller efter- kommerne hans måtte bli innsatt i sin tidligere stand. Ikke lenge efter denne tilståelsen døde dronningen og blev ærefullt begravd. Da kongen fikk vite om hustruens bekjennelse, tok han sig meget nær av den store uretten som var gjort mot den staute mannen. Han lot rope ut i hele hæren og ellers vidt og bredt omkring i landet, at den som kunde gi sann melding om greven av Anvers eller barna hans, skulde få stor lønn. Det var nemlig hans hensikt 186